Vår nettside bruker cookies til statistikkformål.

Ok
Logo
Advokater
Artikler og nyheter
Kompetanse
Priser og vilkår
Om
Kontakt oss
Bestill nettmøte
Logo

Ny arvelov del 4: Skifteloven og overgangsregler

En viktig endring i den nye loven er at reglene om gjennomføring av dødsboskifte flyttes fra en egen lov, skifteloven, og inn som en egen del av arveloven. Jeg tror dette vil gjøre lovverket lettere tilgjengelig for folk flest, og det er jo ubetinget bra, sier advokat Ulrik Motzfeldt. Forskjellen på de to lovene er at man i arveloven finner reglene om hvem som arver, herunder også reglene om hvordan arvelater påvirker dette, så regulerer skifteloven hvordan man i gjennomfører dødsboskiftet.

Selv om arveloven er mindre enn femti år gammel, så er skifteloven nesten nitti år. Skifteloven er et ordentlig lappeteppe av bestemmelser fra ulike tider, kombinert med ulike rettskrivingsnormer. Selv godt trente jurister sliter i møte med denne loven, som også har behandlet reglene for skifteoppgjøret ved skilsmisse. Dermed skal man holde tunge ganske rett i munnen for å ikke ende opp feil.

I den nye loven er det lagt opp til en del overgangsregler. Utgangspunktet er at loven gjelder for dødsfall som skjer fra og med 1. januar 2021. Likevel skal gyldigheten av et testament vurderes utfra reglene da testamentet ble opprettet. Når det gjelder justeringen i pliktdelsarvens maksimalgrense, fra kr 1 000 000 til 15 G, er det gitt en særlig bestemmelse: Testamentsbestemmelse som begrenser livsarvings pliktdelsarv til kr 1 000 000 utarbeidet før lovens ikrafttredelse vil gjelde i et år etter at loven trer ikraft, altså frem til og med 31. desember 2021.

Dette innebærer at om en bemidlet forelder har bestemt i et testament at et av barna kun skal få kr 1 000 000 vil dette gjelde selv om forelderen dør sommeren 2021. I februar 2022 vil imidlertid testamentet måtte tolkes, og en naturlig forståelse vil nok fort være at dette barnet da har krav på 15 G, som da vil være lovens ramme.

Hensikten bak overgangsregelen er å sikre at flest mulig får tilpasset sine testamenter til den nye loven, utfra de hensynene som ligger bak behovet for slike testamentsbestemmelser.

En annen viktig overgangsregel knytter seg til gaver som skal komme til avkortning i arv. Siden avkortning må være en kjent forutsetning for gavemottaker før gaven ytes og aksepteres etter at den nye loven trer i kraft, innebærer dette at arvelater må bestemme innen 31. desember 2020 at avkortning skal finne sted for gaver som er gitt tidligere. Dette gjelder ikke for gaver hvor avkortning allerede er bestemt, men dersom man har gitt et barn en gave for eksempel ti år siden, og foreløpig ikke helt har bestemt om den skal komme til avkortning, begynner det nå å haste med å bestemme dette.

  • Arverett

Skrevet av:

Ulrik Motzfeldt
Ulrik Motzfeldt / Senioradvokat
ADVOKATFIRMAET LEGALIS

Vi er eksperter på arverett og testament

Advokatfirmaet Legalis bistår med arveoppgjør, arveplanlegging, generasjonsskifter og utarbeidelse av testamenter og fremtidsfullmakter.

Start en gratis chat
Logo

Besøksadresse: Universitetsgata 8, 0164 Oslo

Postadresse: Advokatfirmaet Legalis AS, Postboks 444, 0103 Oslo


© 2022 Advokatfirmaet Legalis AS, utviklet av Legalit AS