Gjeldende rett
Etter gjeldende rett kan den av foreldrene barnet bor fast hos alene ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen, herunder hvor i landet barnet skal bo, jf. barneloven § 37. Utgangspunktet er at bostedsforelderen alene kan beslutte en flytting.
Varslingsplikt
Bostedsforelderen trenger ikke den andres samtykke for å kunne flytte, men er pålagt å varsle den andre forelderen senest tre måneder før flyttingen, jf. barneloven § 42 a. Tidligere var varslingsplikten seks uker, men lovgiver utvidet denne i 2017. Varslingsplikten inntrer dersom det er fastsatt samværsrett i enten avtale eller i rettslig avgjørelse. Det må varsles uansett om samværsavtalen er skriftlig eller muntlig, og uavhengig av om samværet har blitt gjennomført i tråd med avtalen.
Plikten til å varsle den andre om flytting gjelder uavhengig av om samværsforelderen har del i foreldreansvaret, hvor langt eller kort det skal flyttes, og hvilke konsekvenser en flytting vil få for samværet.
Den gjensidige samværsretten står sterkt, og er viktig for både barnet og forelderen for å sikre god kontakt etter et samlivsbrudd. Bakgrunnen for varslingsplikten er nettopp at samværsforelderen skal ha anledning til å iverksette rettslige skritt for å bestride flyttingen, herunder begjære midlertidig avgjørelse og ta ut søksmål for tingretten.
Dersom situasjonen er den motsatte, og at samværsforelderen er den som ønsker å flytte, er det lagt til grunn at ordlyden også omfatter en slik situasjon. Da slik at samværsforelderen må varsle bostedsforelderen om at han eller hun skal flytte. For de fleste vil dette også være helt naturlig.
Dersom bostedsforelder ønsker å flytte ut av landet med barnet må det selvsagt også varsles etter § 42 a. Ved felles foreldreansvar kan imidlertid ikke en flytting til utlandet skje uten at den andre forelderen samtykker, jf. barneloven § 40.
Flyttevarselet er ikke underlagt noen formkrav, men de fleste velger å varsle skriftlig via e-post eller SMS.
Brudd på varslingsplikten
Lovgiver har ikke fastsatt noen sanksjon dersom varslingsplikten brytes, og barnet flytter med bostedsforelder uten forutgående varsel eller før tremånedersfristen har utløpt.
Selv om brudd på varslingsplikten ikke er belagt med sanksjon, vil det imidlertid lett kunne slå negativt ut i en etterfølgende sak for domstolen om fast bosted dersom en bostedsforelder har flyttet uten forvarsel.
Et unntak fra varslingsplikten gjelder etter forarbeidene der informasjon om flytting vil medfører en reell risiko for vold eller trusler om vold. Bostedsforelderen kan da avstå fra å varsle dersom det beviselig er påkrevet for å beskytte barnet og/ eller bostedsforelderen selv.
Mekling om flyttespørsmålet
Dersom foreldrene er uenige med hensyn til flyttingen, må den som ønsker å flytte med barnet kreve mekling etter barneloven § 51, jf. barneloven § 42 a annet ledd. Meklingen foregår på familievernkontoret, og skal gjelde flyttespørsmålet spesifikt. Det må mekles uavhengig av om det er tale om flytting innenlands eller ut av landet. Etter endt mekling vil en få utstedt en meklingsattest.
Søksmål
Dersom foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte/ ikke flytte i meklingen, kan samværsforelderen reise sak og be om at barnet flytter til ham eller henne, jf. barneloven § 64. Gyldig meklingsattest må som hovedregel fremlegges for at søksmål skal kunne reises.
Søksmål kan og vil ofte anlegges før flyttingen finner sted. Det følger imidlertid av loven at samværsforelderen har anledning til å reise ny sak dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at foreldrene er enige om det.
Det avgjørende for domstolen vil være hva som anses å være til barnets beste fremover. Hensynet til å opprettholde dagens situasjon for barnet (status quo) og best mulig samlet foreldrekontakt vektlegges. Barnets egen mening om spørsmålet, dets alder og følelsesmessige tilknytning foreldrene spiller også en viktig rolle.
Kilder: Prop 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap) punkt 6Rettsdata – kommentarutgave til barneloven § 42 a
