For de som har felles barn, innebærer et samlivsbrudd at partene må avgjøre hvor barna skal bo fast etter bruddet, hvor mye samvær barna skal ha med samværsforelder og om foreldrene skal ha felles foreldreansvar eller ikke.
Det er lett å blande disse begrepene. Denne artikkelen har som mål å gjøre det litt lettere å skille begrepene fra hverandre, ved at man får bedre oversikt over hva det enkelte innebærer.
Foreldreansvaret omhandler de store avgjørelsene i barnets liv. Dersom man har felles foreldreansvar, må foreldrene ta disse avgjørelsene sammen i fellesskap. Dersom den ene har foreldreansvaret alene, trenger ikke vedkommende den andre forelderens godkjenning i de avgjørelsene som faller inn under foreldreansvaret.
Foreldreansvaret omfatter blant annet avgjørelser om flytting til utlandet, medisinsk behandling, utstedelse av pass, navneendring, samtykke til adopsjon, og hvem som er verge for barnet.
Som man ser, er ikke kategoriene som nevnes ovenfor noe som dukker opp i barnets dagligliv særlig ofte. Om man har felles foreldreansvar eller ikke, er følgelig ikke noe som påvirker de dagligdagse avgjørelser om barnet.
Dersom foreldrene var gift eller samboere da barnet ble født, får de automatisk felles foreldreansvar. Ved andre tilfeller, vil mor få foreldreansvaret alene dersom partene ikke avtaler noe annet.
Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, men den ene ønsker ansvaret alene, skal det svært mye til for å få gjennomslag for dette i domstolen. Å gå til sak kun på foreldreansvar alene, er følgelig ikke noe vi anbefaler, dersom det ikke er forhold ved den andre forelderen som konkret begrunner
hvorfor det vil være til det beste for barnet at den ene forelderen har foreldreansvaret alene. Slike forhold kan for eksempel være at den ene forelderen er totalt fraværende slik at man følgelig ikke får innhentet nødvendige samtykker fra denne, noe som da har direkte konsekvenser for barnet.
Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos hver av dem eller at barnet skal bo fast hos begge to (delt fast bosted). Barnet kan imidlertid kun ha postadresse hos den ene forelderen. Barnets postadresse påvirker blant annet hvilken skolekrets barnet tilhører.
Den eller de som har fast bosted, har anledning til å ta avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette innebærer f.eks om barnet skal gå i barnehage, hvor i landet barnet skal bo, hvilke fritidsaktiviteter barnet skal delta på og om barnet skal gå på SFO/AKS. Man har tenkt at eventuelle konflikter som ikke faller inn under foreldreansvaret, blir løst ved at bostedsforelder har det avgjørende ordet. Dersom foreldresamarbeidet er preget av en viss konflikt, vil det derfor ofte ikke være gjennomførbart at foreldrene praktiserer delt fast bosted.
Det er viktig å merke seg at foreldrenes avgjørelsesmyndighet etter hvert vil bli mer og mer begrenset av barnets med- og selvbestemmelsesrett.
Den som ikke bor fast med barnet, skal ha samvær med barnet. Barnet har rett til samvær med begge sine foreldre, og samværsforelder har i utgangspunktet rett til samvær med barnet. Det er viktig å merke seg at begge foreldre har ansvar for at denne samværsretten blir oppfylt: Begge foreldre må derfor legget il rette for, og medvirke til, at samvær blir gjennomført som avtalt.
Samværsforelder kan ta avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samvær. Dette vil typisk være avgjørelser som gjelder måltider, påkledning, leggetider, samvær med venner, skjermtid, oppfølging av lekser og liknende.
Hvor mye samvær barnet skal ha med samværsforelder, avgjøres konkret i den enkelte sak. Foreldrene avtaler selv omfanget av samværsretten, og barnet bør medvirke dersom barnets alder og modenhet tilsier det. Avgjørelsen som samværsomfang skal tas ut ifra hva som er det beste for barnet, og denne avgjørelsen baserer seg derfor ofte på en bred helhetsvurdering. Momenter som ofte spille inn i vurderingen er at det objektivt sett er et gode for barnet med mest mulig kontakt med begge foreldre, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet hos bostedsforelder, reiseavstand til samvær og hensynet til barnet ellers. Dersom foreldrene ikke blir enige om samværsomfanger, må domstolen avgjøre dette.
Vi oppfordrer foreldrene til å gjøre det de kan for å få på plass en avtale om samvær. Man har da mulighet til å tilpasse avtalen til barnet og foreldrenes behov, mens en avtale som blir avsagt ved en dom fra retten vil være helt rigid uten rom for tilpasninger. Dersom man har utfordringer med å bli enige, er det vår anbefaling at man tar kontakt med en advokat med kompetanse på foreldrekonflikter, slik at foreldrene følgelig kan få nødvendig bistand for å klare å bli enige om en avtale som begge er fornøyde med.
Kontakt en av Leglias sine advokater for spørsmål om økonomiske forhold mellom ektefeller og samboere, samt hvordan oppgjøret skal skje ved samlivsbrudd.
