HjemArtiklerPrivat beslagsforbud i gavebrev og testament

Privat beslagsforbud i gavebrev og testament

21.01.2025

Forhold som rus, sykdom, spillemisbruk, gjeldsproblemer eller manglende forståelse for økonomi hos arvinger, kan være grunn til å opprette privat beslagsforbud.

Opprettelse av privatbeslagsforbud for arv eller gave kan gi både vern for kreditorbeslag hos mottaker, samtidig som man kan forsikre at arven eller gaven ikke forsvinner.

Hva er et beslagsforbud?

Et beslagsforbud er et påbud fra gavegiver eller testator som sikrer at arvingens eller gavemottakerens kreditorer ikke kan ta beslag i arv eller gave. 

Et eksempel er om arvelater i testament har bestemt at en eiendom skal være underlagt privat beslagsforbud. Da kan ikke arvingens kreditorer ta pant i eiendommen og eiendommen blir ikke tvangssolgt som følge av utlegg eller konkurs. Man kan dermed sikre arvingen eller gavemottakeren økonomisk, samtidig som man forhindrer at formuen forsvinner.

Hvordan opprettes et beslagsforbud?

Et pålegg om beslagsforbud må bestemmes senest samtidig som arven eller gaven overdras. Det er ingen krav etter loven om at det må gjøres skriftlig. Likevel er det vår anbefaling å gi et pålegg om beslagsforbud i et gavebrev eller testament.

I tillegg kan man bare ilegge beslagsforbud for vederlagsfri formuesoverføring. Typisk vil det være ved utdeling av arv eller gave.

Eldre og fremtidig gjeld

Man kan i testament eller gavebrev bestemme om beslagsforbudet skal gjelde for eldre eller fremtidig gjeld, eller om det skal gjelde for begge deler.

Dersom et privat beslagsforbud også skal omfatte fremtidig gjeld som stiftes av arvingen eller gavemottakeren, så må dette komme klart frem av testamentet eller gavebrevet. Gavegiver eller arvelater må også sette et forbud mot salg og pantsettelse av det eller de formuesgoder som overdras.

For fremtidig gjeld vil det likevel være enviss adgang for kreditorer til å ta beslag i formuesgodet. Det gjelder blant annet skattekrav som knytter seg til formuesgodet, samt gjeld knyttet til drift og vedlikehold av formuesgodet. Krav på erstatning ved grov uaktsomhet fra mottakers side vil heller ikke omfattes av et privat beslagsforbud.

Pliktdelsarv

Etter arveloven utgjør pliktdelsarven 2/3 av formuen til arvelater oppad begrenset til 15 G. Pliktdelsarven skal gå til barn av arvelater og kan i utgangspunktet ikke rokkes ved.

Likevel åpner arveloven for at arvelater ved testament kan ilegge privat beslagsforbud for pliktdelsarven frem til arvelaters barn fyller 25 år. For å ilegge privat beslagsforbud må det anses å være «til det beste for mottaker.» Det er tilstrekkelig at arvelater selv mener at beslagsforbudet er til arvingens beste.

Ved tungt rusmisbruk eller psykiatri hos arvingen, kan pliktdelsarven ha varig privat beslagsforbud. I disse tilfellene vil Statsforvalteren forvalte arvemidlene etter bestemmelsene i vergemålsloven.

Rettsvern

Et beslagsforbud får virkning overfor kreditorene når det er etablert rettsvern. Rettsvern etableres ved å tinglyse påbudet i offentlige registre. Hvordan man etablerer rettsvern beror på hvilket formuesgode det gjelder.

Tillitsperson

Ved opprettelse av et privat beslagsforbud må det oppnevnes en tillitsperson. Det er gavegiver eller arvelater som oppnevner tillitspersonen. Dersom det ikke er gjort, så skal Stiftelsestilsynet oppnevne tillitsperson etter anmodning fra mottaker. Tillitspersonen kan være en bank, en advokat eller Statsforvalteren. Tillitspersonen har som oppgave å forvalte midlene og å føre tilsyn med hva?

Utbetaling

Arvingen eller gavemottakeren kan få frigitt midler til dekning av nødvendige utgifter fra midler som er underlagt beslagsforbud.

Avkastning, typisk renter, er i utgangspunktet ikke beslagsfrie, men hvis avkastningen ligger innenfor det som må anses som nødvendig for gavemottakeren eller arvingens livsopphold, vil også avkastningen kunne holdes utenfor kreditorenes beslag.

Gavemottaker eller arving kan få utbetalt båndlagte midler for dekning av nødvendige utgifter dersom avkastningen av de båndlagte midlene, ikke er tilstrekkelig.