Hjelp, jeg tror jeg har gått i kvinnefella? Jeg har vært samboer med en mann i over femten år, og nå vil han forlate meg. Hele samboerskapet har jeg betalt husleie til ham, mens han har betalt ned på lånet for huset sitt, som vi har bodd i sammen. Jeg har betalt en del av maten, strøm, gaver til familie og noen faste kostnader, og en del av ferieturene våre. Men han har tjent mye mer og har dermed betalt mer. Han står som eier av både huset og av bilen. Vi har ingen barn sammen. Nå vil han at jeg flytter ut og det er ingen diskusjon. Men jeg har ingen noen egenkapital, jeg er uføretrygdet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har jeg noen rettigheter her? Skylder han meg ikke noe etter så lang tid sammen?
Hilsen «Anna»
Hei,
Jeg har forståelse for at denne situasjonen føles urettferdig, særlig når du har bidratt økonomisk og delt livet ditt med partneren i mer enn tjue år. Her er noen viktige punkter som kan hjelpe deg videre:
Rettigheter basert på lovverket
I Norge finnes det ingen lov som direkte regulerer oppgjøret mellom samboere etter et samlivsbrudd. Slike oppgjør bygger i stedet på generelle formuesrettslige prinsipper, der hovedregelen er at hver samboer eier sine egne eiendeler og har sitt eget ansvar for gjeld. Dersom dere ikke har inngått en samboeravtale, kan dette føre til utfordringer med fordelingen av eiendeler og gjeld.
Eierskap gjennom ervervsbidrag
Selv om det rettslige utgangspunktet er at etablering av samlivsforhold ikke medfører sameie i det partene eier eller senere blir eier av, kan sameie oppstå for eksempel gjennom at partene direkte eller indirekte har bidratt til anskaffelsen. Dette kalles for ervervsbidrag. I ditt tilfelle kan det være slik at du, gjennom betaling av husleie til din ekspartner i løpet av disse årene, kan ha opparbeidet en eierandel i boligen. Målet med dette er å få anerkjent den økonomiske verdiskapningen du har bidratt med, slik at du kan ha grunnlag for å kreve en andel av eiendommen basert på eierbrøk.
Rent praktisk anbefales det å dokumentere dine økonomiske bidrag gjennom hele samboerperioden for å vise hvor stor eierandel du kan ha opparbeidet. Dette kan dokumenteres gjennom å notere hvor mye gjeld boligen hadde da dere flyttet sammen, for å kunne beregne hvor mye du har bidratt til å betale ned lånet og hvilken verdi disse betalingene motsvarer. Det er nødvendig å innhente dine skattemeldinger og oppgjør gjennom årene.
Dersom ikke annet er avtalt i en skriftlig samboeravtale, kan det finnes anledning til å argumentere for felles eierskap til boligen hvis det det har vært en gjensidig forståelse om at eierskapet skulle deles. Dersom retten godtar at den ene parten har fått en eierandel gjennom en felles intensjon om å eie sammen, kan hver av dere få rett til en del av boligens verdi ved et oppgjør.
Kompensasjon basert på økonomisk bidrag
Når et samboerskap har vart i mange år, kan det være mulig å kreve en viss økonomisk kompensasjon, selv uten formelt delt eierskap til eiendeler som hus og bil. Høyesterett har fastslått i en rekke dommer at den ene samboeren kan ha et vederlagskrav mot den andre basert på «alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og rimelighetsbetraktninger». Hva som ligger i dette kan være uklart, men hovedtanken er at selv om partneren din juridisk står som eier av visse eiendeler, kan du ha krav på kompensasjon hvis dine økonomiske bidrag har økt verdien av huset, e.l. For eksempel kan det å betale for felles husholdningsutgifter tolkes som et indirekte bidrag til boliglånet.
Hva om dere hadde vært gift?
Ved et ekteskap gjelder det en formuesordning som i utgangspunktet gjør at alle verdier som er ervervet i løpet av ekteskapet deles likt ved skilsmisse, med mindre det er avtalt særeie eller anskaffelsen er skjedd med skjevdelingsmidler som omtales nedenfor. Dette gir en bedre beskyttelse for den parten som har bidratt økonomisk i fellesskapet uten å stå som eier av felles eiendeler. Denne typen rettsvern mangler i samboerskap uten felles eierskap eller skriftlige avtaler.
Eiendeler som den ene ektefellen hadde før ekteskapet, eller som senere erververs ved arv, eller gave fra andre enn ektefellen, kan skjevdeles eller holdes utenfor potten som skal gå til felles deling.
Hva med en samboeravtale eller barn sammen?
For samboere som ønsker å sikre økonomisk trygghet uten å gifte seg, kan en skriftlig samboeravtale være svært nyttig. En slik avtale kunne gi deg rett til en andel av eiendeler som huset, selv om partneren din er registrert som eier. Uten en slik avtale blir det vanskeligere å dokumentere eierskap eller kreve kompensasjon. Hadde dere hatt barn sammen, kunne situasjonen også ha vært annerledes, siden du da kunne hatt krav på barnebidrag og en rett til å bli boende i huset for å ivareta barnas behov.
Praktiske råd
Dette er en krevende situasjon, og det kan være nyttig å tenke praktisk. Start gjerne med en midlertidig boligplan dersom prosessen ser ut til å bli langvarig. NAV kan gi råd om bostøtte og økonomiske ytelser som kan støtte deg inntil du eventuelt får kompensasjon.
Det kan være lurt å rådføre seg med en advokat som kan hjelpe deg med å vurdere dine muligheter for kompensasjon basert på dine bidrag gjennom samlivet. Samle også all dokumentasjon som støtter dine økonomiske bidrag, som kvitteringer, bankutskrifter og andre bevis.
Våre advokater ved advokatfirmaet Legalis har solid erfaring med samboeroppgjør og tilbyr en gratis førstegangskonsultasjon for å vurdere dine muligheter. Dersom du tjener under 350 000 kroner i året og har en maks nettoformue på 150 000 kroner, kan du på nærmere vilkår ha krav på fri rettshjelp. Dette er noe advokaten kan bistå med, slik at kostnadene dekkes av det offentlige.
Ønsker deg masse lykke til videre!
En versjon av teksten er først publisert hos vår samarbeidspartner Mental Helse.
Kontakt en av Leglias sine advokater for spørsmål om økonomiske forhold mellom ektefeller og samboere, samt hvordan oppgjøret skal skje ved samlivsbrudd.