Skilsmisse – steg for steg

Dersom du er gift og går gjennom et samlivsbrudd er det flere ting du må ta stilling til. Her får du informasjon om hva du bør tenke på i en skilsmisse for litt lettere navigasjon i en vanskelig situasjon. Artikkelen gjennomgår kun reglene for samlivsbrudd mellom ektefeller. Er du samboer gjelder andre regler om fordelingen.

Er du gift og har bestemt deg for å oppløse samlivet, er det første formelle steget at man separer seg. Søknad om separasjon sendes til Statsforvalteren. Søknadsskjema finner du på Statsforvalteren sine nettsider.

Du trenger ikke å begrunne søknaden. Det er heller ikke krav til at begge ektefellene er enige. En av ektefellene kan derfor alene signere og sende inn søknad om separasjon. Prosessen vil imidlertid gå raskere hvis begge ektefellene signerer.

Har dere barn under 16 år, må dere legge ved en meklingsattest. Mekling gjennomføres som regel på det lokale familievernkontoret. Etter meklingen vil dere motta en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder. Dersom dere ikke har søkt om seperasjon i løpet av de seks månedene, må dere til ny mekling.

Er ekteskapet inngått i utlandet må du/dere legge ved vigselattest. Dette gjelder ikke dersom dere giftet dere på en norsk ambassade eller i en norsk sjømannskirke i utlandet.

Under separasjonstiden er det krav om at dere faktisk bor fra hverandre i atskilte boenheter. Det er ikke tilstrekkelig at dere eksempelvis har egne soverom i hver deres etasje. Statsforvalteren aksepterernormalt at dere fremdeles bor sammen i en overgangsperiode på ca. 8-9 uker fra separasjonsbevillingen ble gitt, men her vil Statsforvalteren gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak. Dersom dere har bodd for lenge sammen i separasjonstiden, kan dere risikere at søknad om skilsmisse blir avslått, og dere vil igjen få sivilstatus som gift. Dersom dette skjer, må dere søke om separasjon på nytt.

Først når dere har vært separert i ett år, eller har hatt et faktisk samlivsbrudd på minimum 2 år, kan dere sende inn endelig søknad om skilsmisse. Dere blir dermed ikke automatisk skilt etter ett år som separert. Også søknaden om skilsmisse skal sendes inn til Statsforvalteren, og du finner søknadskjema på deres nettside.

I tillegg til det formelle rundt separasjon og skilsmisse, må dere bli enige om hvordan det økonomiske oppgjøret skal håndteres. Dere har full avtalefrihet til å bestemme når og hvordan dette skal skje. Dersom dere ikke blir enige, har imidlertid lovgiver satt opp føringer i ekteskapsloven på hvordan dette skal gjennomføres.

Det er verdiene på skjæringstidspunktet som skal fordeles. Hvilken dato som anses som skjæringstidspunktet, avgjøres av når dere sendte inn søknad om seperasjon, eller når samlivet faktiske opphørte, dersom det var på et tidligere tidspunkt.

Hvilke verdier som skal fordeles, avgjøres av hvilken formuesordning dere har. Dersom man ikke har avtalt noe annet i ektepakt, får man som hovedregel en formuesordning som kalles for felleseie når man gifter seg. Dette innebærer som utgangspunkt at alt av verdier som er opparbeidet under ekteskapet er felles og skal deles likt mellom ektefellene. Det spilleringen rolle hvem som har betalt for en gjenstand, eller hvilket navn en eiendom, gjenstand eller penger er registrert på. For å få et korrekt skifteoppgjør, er det derfor viktig at man som ektefeller gir hverandre full innsikt i hverandres formue på skjæringstidspunktet. En slik innsynsrett har man også krav på etter ekteskapsloven.

Det finnes imidlertid flere unntak fra hovedregelen om likedelingen av formuen. Et av unntakene er blant annet dersom dere har opprettet ektepakt med særeie. Særeie holdes som hovedregel utenfor likedelingen.

Et annet praktisk unntak fra hovedregelen om likedeling, er det vi kaller for skjevdeling. Skjevdelingsmidler er midler som en av ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller som man har ervervet under ekteskapet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Slike midler kan man kreve holdes utenfor likedelingen, dersom midlene fremdeles er i behold, og at man kan bevise at midlene stammer fra før ekteskapet eller arv/gave. Det er parten som krever skjevdeling som har bevisbyrden for at han eller hun har hatt og fortsatt har verdier som kan skjevdeles.

Det som vi nå har gjennomgått er kun de overordnede reglene ved separasjon og skilsmisse. Fra disse finnes det igjen en rekke andre unntak. Kanskje ektefellen din hadde med seg boligen inn i ekteskapet, men dere har brukt masse penger i fellesskap til oppussing. Også her finnes det regler og retningslinjer for hvordan dette skal løses, men dette kan ofte by på svært kompliserte juridiske vurderinger.

Hvis man har barn sammen, må man også bli enige om hvilke ordninger man ønsker for bosted og samvær med disse. Dette bør gjøres så snart som mulig, slik at barnet får trygge og faste rammer å forholde seg til.

Som foreldre står man fritt til å avtale den ordningen som passer best for sin familie. Man kan også få hjelp til å inngå en avtale på familievernkontoret. Dersom konfliktnivået er høyt, eller man er usikker på sine og barnas rettigheter, bør man ta kontakt med advokat.

Det er mange følelsesmessige, praktiske og juridiske utfordringer som kan dukke opp ved en skilsmisse. Det kan være lett å gi etter for den andres krav, kun fordi man ønsker å bli raskest mulig ferdig. Dersom du imidlertid gir fra deg store verdier for å unngå konflikt, kan det få betydning for din fremtidige livssituasjon.

Det kan derfor ofte være lurt å ta kontakt med en advokat, som kan hjelpe deg med å kartlegge din sak og hva du har krav på. På den måten kan man inngå unødvendige konflikter i fremtiden, og kanskje forhindre deg i å ta forhastede beslutninger som du vil angre på å fremtiden.