Vår nettside bruker cookies til statistikkformål.

Ok
Logo
Advokater
Artikler og nyheter
Kompetanse
Priser og vilkår
Om
Kontakt oss
Bestill nettmøte
Logo

Artikler og nyheter

  • Personvern, GDPR og compliance
  • Fast eiendom
  • Svindelforsøk
  • Skatt og avgift
  • Kjøp og pengekrav
  • Tvisteløsning
  • Familierett
  • Markedsføring og immaterialrett
  • Arverett
  • Boligrett
  • Eiendom og entreprise
  • Arbeidsrett bedrift
  • Barnerett
  • Utlendingsrett
  • Selskapsrett
  • Husleie
  • Strafferett
  • Personskade og trygd
  • Kontraktsrett
  • Arbeidsrett
  • Tvisteløsning bedrift

Vedlikehold av balkonger i eierseksjonssameier

Axel Nordli

  • Fast eiendom
Ofte oppstår det spørsmål om ansvarsfordelingen mellom beboere og eierseksjonssameier når det gjelder nødvendig vedlikehold av veranda eller balkong. Den enkelte beboer ønsker ikke å ta ansvaret og dekke utgiftene for dette selv og mener det er sameiets ansvar, og sameiet på sin side mener vedlikeholdet påhviler den enkelte beboer.

Rett til å sette opp ladepunkt for elbiler i borettslag og eierseksjonssameier

Sigurd Hjertholm

  • Fast eiendom
Med flere og flere ladbare biler i landet, har det oppstått større behov for lademuligheter i borettslag og eierseksjonssameier. I den anledning er det nyttig å vite hvilke rettigheter og plikter hver enkelt seksjons- og andelseier har i forbindelse med oppføring og bruk av ladepunkter.

Eierforhold og råderett over hage i eierseksjonssameier og borettslag

Sigurd Hjertholm

  • Fast eiendom
Borettslag består av andeler og fellesareal, hvor fellesareal i utgangspunktet er til lik bruk for alle andelseiere. I likhet som med eierseksjonssameier, finnes det unntak til utgangpunktet om at alle har lik rett til å benytte fellesarealer. Det er likevel noen forskjeller på hvordan slike unntak er regulert.

Andelseiers vedlikeholdsplikt og erstatningsansvar

Sigurd Hjertholm

  • Fast eiendom
Både borettslaget og andelseierne i et borettslag har en vedlikeholdsplikt for hvert sitt område. Andelseierne sin vedlikeholdsplikt fremgår av borettslagsloven § 5-12. Det følger av bestemmelsen at andelseieren skal holde andelen i forsvarlig stand.

Spørsmål og svar om depositum

Tonje Hovde Skjelbostad

  • Boligrett
Ikke sjelden fører utleiers krav til uenigheter. Vi har samlet vanlige spørsmål og svar i forbindelse med konflikter med utleier og depositum.

Arv til besvær

Tonje Hovde Skjelbostad

  • Arverett
Arv til besvær Mener man noe om fordelingen av det man eier, etter ens egen bortgang, bør man få det ned på papiret. For lovens utgangspunkt er at ektefelle og samboer med felles barn arver, og at barn av avdøde arver mest og likt. Som advokater ser vi ofte at det er en fordel for de etterlatte, om man har tenkt på dette. Ny arvelov Samfunnet har endret seg mye siden 1972-loven. Bl.a. endringer i familielivet med flere samliv, og kanskje flere barnekull. Økt levealder og velstand kan også gi større formuer til fordeling. Dette er noen hensyn bak ny arvelov som trådte i kraft 1. januar 2021. Mye er likt i ny lov, men noen endringer er gjort. Utgangspunkter om arv Hvem som har rett til arv bestemmes av loven (legalarv) eller ved en disposisjon (testamente). Tanken er at arv bør tilfalle personer med en viss samhørighet med avdøde (arvelater), normalt arvelaters nære slektninger, ektefelle eller samboer. Dette er likt i ny lov. Utgangspunktet for fordeling av arv er også lik. Ektefelles arv på ¼ av arvelaters nettoformue beregnes først. 2/3 pliktdelsarv til barna regnes også av nettoformuen. Til sammen utgjør dette 11/12 av nettoformuen beregnet på følgende måte: ektefellen får 1/4 = 3/12 og barna får 2/3 = 8/12, samlet 11/12. I praksis gjenstår en fri 1/12, som arvelater kan disponere fritt over, f.eks. ved testament. Uten testament er hovedregelen at den frie delen tilfaller livsarvinger. Hvor mye arvelater kan disponere over avhenger av hvor mye formue som etterlates. Livsarvinger, andre og tredje arvegangsklasse Loven har en «arvetavle»- oversikt over avdødes slektsarvinger, og rekkefølgen de arver i. Denne forblir lik. Har arvelater barn er hovedregelen at barna er arvinger; «første arvegangsklasse». Pliktdelsarv til barna er 2/3 av arvelaters formue, men i ny lov er pliktdelsarven likevel aldri større enn 15G til hvert av barna eller hvert barns linje. (1G er 101351 kr). Finnes mer midler kan barn arve mer enn 15G om arvelater ikke reduserer arven i testament. Uten livsarvinger arver «andre arvegangsklasse»; arvelaters foreldre, dersom de lever. Ellers arvelaters søsken og halvsøsken, og deretter deres barn. Uten arvinger i andre arvegangsklasse arver «tredje arvegangsklasse»; besteforeldre og deres livsarvinger (tanter og onkler, eller fettere og kusiner). De fjerneste slektninger som arver etter loven, er besteforeldres barnebarn. Skal fjernere slektninger få noe, må arvelateren opprette testament til fordel for dem. Arv til ektefelle og samboer med felles barn Gjenlevende ektefelle arver 1/4 når arvelater har livsarvinger. Uansett har gjenlevende ektefelle rett til minstearv på 4G dersom arvelater har livsarvinger. Dette sikrer et visst minimum til gjenlevende ektefelle. Har arvelater ikke livsarvinger, øker ektefellens arv jo fjernere arveberettiget slektningene er. Er avdødes nærmeste arvinger i andre arvegangsklasse arver ektefellen halvparten av arven, og minst 6G. Ved arvinger kun i tredje arvegangsklasse arver ektefelle etter loven alt. Den nye loven sier klart at ektefelles arverett går foran barnas pliktdelsarv, dersom avdøde etterlater seg lite verdier. Samboere har også arverett – men bare dersom de er samboere ved dødsfallet og har barn med arvelater. Men; samboere har kun rett på 4G, og ikke ¼ som ektefeller. Samboere anbefales derfor absolutt å skrive testamente. Samboere uten felles barn kan bare arve hverandre gjennom testament. Retten til uskifte Når ektefellen dør har gjenlevende ektefelle rett til å overta felleseiet uskiftet foran de andre arvingene etter loven. Dette er praktisk viktig og betyr at arveoppgjøret helt eller delvis utsettes, og gjenlevende ektefelle nærmest får full disposisjonsrett over avdødes eiendeler som overtas i uskifte. Førsteavdødes arvinger mottar først sin arv når boet skiftes. Samboer av arvelater med felles barn, har overfor andre arvinger etter loven rett til å overta uskiftet felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk. For andre eiendeler må det fremgå i testamente eller arvingene må samtykke. Har arvelater særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn har lengstlevende ektefelle og samboer med felles barn kun rett til uskifte dersom særkullsbarn samtykker. Barnet må være myndig for å gi slikt samtykke. Samtykke bør man få mens begge ektefeller/samboere lever. Endringer i ny lov Ny lov fastsetter at arvelater ved testament kan gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verdt mer enn arvingens del av arven. Da må livsarvingen betale det overskytende til boet. Dette er praktisk der arvelater ønsker at ett av barna skal få rett til å arve f.eks. hytta. Avkortning av arv er når ett barn får mindre i arv fordi barnet tidligere har mottatt en gave. Tidligere kunne arvelater bestemme slik avkortning lenge etter at livsarvingen har fått en gave. Etter den nye loven må derimot avkortning fremsettes som en betingelse for ytelsen, altså må livsarvingen som skal motta gaven være kjent med betingelsen om avkortning før arvingen aksepterer og mottar gaven. Ble det bestemt da gaven ble gitt at den skulle avkortes i arveoppgjøret, typisk som et «forskudd på arv», vil ny arvelov ikke by på problemer. Noen myter «Jeg har rett på arv». Ja, men rett på arv har ingen før arvelater er død. Disposisjoner arvelater har gjort i live, kan begrense hva arvinger har «rett på» av arv. Rett og slett fordi arvelater har brukt opp alle midler, gitt bort hus og hytter osv. «Jeg skal gjøre deg arveløs». Rett til arv etter loven, har man alltid som livsarving eller gjenlevende ektefelle. Arvelater kan ikke bestemme at ett barn ikke skal få arv. Likevel kan man ende opp med å bli «arveløs» om arvelater har brukt opp alt og det ikke er noe nettoformue igjen. Ingenting igjen å arve, kan da få betydning for alle barna. «Staten får pengene» Er arvelater uten arvinger eller testament går arven etter loven til «frivillig virksomhet til fordel for barn og unge» - ikke staten. Husk at dette bare er noen av lovens utgangspunkter. Det er viktig å holde tungen rett i munnen her, og for de fleste er det klokt å søke juridiske råd i spørsmål om arv og testament.

Mangler ved håndverkertjenester

Silje Foldøy Grutle

  • Kjøp og pengekrav
Mange av oss benytter håndverkere til ulike oppdrag. Det kan være bilen som må repareres, oppussing i hjemmet eller oppgradering av uteområder. Før oppdraget starter er det viktig å få på plass en skriftlig kontrakt med håndverkeren, hvor vesentlige forhold som pris, omfang og tiden for utførelsen reguleres, samt eventuelt dagmulkt. Det finnes mange gode standardkontrakter tilgjengelig. En god avtale vil kunne være til hjelp dersom oppdraget ikke går som planlagt.

Tvisteloven svekker vanlige folks mulighet til å hevde sin rett

Sigurd Hjertholm

  • Tvisteløsning
Forliksrådet er rettssystemets laveste organ i sivile saker. Hensikten med forliksrådet er god - at partene ved mekling eller dom, skal få løst saken enkelt, hurtig og billig. Forlik og dom fra forliksrådet har rettsvirkning på lik linje som dom eller forlik i domstolene. Det er rimelig å få behandlet saker i forliksrådet, og derfor er behandling her gunstig for private parter med svak eller normal økonomi som ønsker å hevde sin rett. Det hjelper som kjent ikke å ha rett, med mindre man får rett. Til tross for lovgivers intensjon om å tilby enkel, rimelig og hurtig saksbehandling, er det ikke alle reglene i tvisteloven som ivaretar denne intensjonen.

Vurderer du å anmelde et straffbart forhold som du har blitt utsatt for?

Lema Neelam Wahabzadah

  • Strafferett
Har du blitt utsatt for en straffbar handling og lurer på om dette er noe du kan anmelde? Noen ganger vil du ha krav på advokatbistand hvor kostnadene dekkes av staten, allerede før en anmeldelse er levert til politiet.

Lovendringer ved kjøp og salg av brukt bolig

Axel Nordli

  • Boligrett
Avhendingsloven regulerer salg av brukt bolig. I 2019 ble det vedtatt flere betydelige endringer i avhendingsloven, som trer i kraft den 1. januar 2022. Endringene er gjort med formålet å gjøre bolighandelen tryggere for både kjøper og selger.

Spørsmål og svar om klager ved kjøp av bil og båt

Simen Mørk Lanes

  • Kjøp og pengekrav
Reglene om hva du har krav på ved mangler (mangelsbeføyelser) er like for båt og bil, og er regulert i hhv. kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Svarene under gjelder altså ved mangler både ved bil- og båtkjøp.

Familiegjenforening - Har du et familiemedlem i Norge og ønsker å bo sammen med han eller henne?

Lema Neelam Wahabzadah

  • Utlendingsrett
Familiegjenforening innebærer at familiemedlemmer som er atskilt ved at en bor i Norge mens de resterende bor i andre land, kan bosette seg sammen i Norge. Familiemedlemmet i utlandet har mulighet til å søke om å få oppholdstillatelse i Norge for å kunne bo sammen med sitt familiemedlem i Norge.

Hvor skal barnet bo fast etter et samlivsbrudd?

Siri Runung

  • Barnerett
Et samlivsbrudd kan by på ulike utfordringer; både økonomiske, praktiske og emosjonelle. Et spørsmål parter som har barn sammen må finne ut av, er hvor barnet skal bo fast. Nedenfor har vi samlet opp noen spørsmål som vi ser at det er vanlig at foreldre lurer på.

Spørsmål og svar om barnebidrag

Karoline Tandberg

  • Barnerett
I forbindelse med salg av en enebolig, ble det gitt en uriktig opplysning om boligens ventilasjonssystem. Kjøper har nå fått erstatning for mangelen, og vi er glade for å ha kunne hjulpet til med dette.

Arbeidsevne vs funksjonsevne – er det en forskjell?

Ingrid Hunderi

  • Personskade og trygd
I folketrygdloven stilles som vilkår for rett til flere ulike ytelser at både arbeidsevnen og funksjonsevnen er nedsatt. For eksempel ytes sykepenger til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. For å få rett til arbeidsavklaringspenger er det vilkår om at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Videre stilles det krav om at den medisinske lidelsen har medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen.

Svar på de mest stilte spørsmål om situasjonen i Afghanistan

Lema Neelam Wahabzadah

  • Utlendingsrett
Våre advokater i avdelingen for utlendingsrett får mange spørsmål om situasjonen i Afghanistan. Her har vi samlet spørsmål og svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Mor vant frem i sak om fast bosted

Karoline Tandberg

  • Barnerett
I folketrygdloven stilles som vilkår for rett til flere ulike ytelser at både arbeidsevnen og funksjonsevnen er nedsatt. For eksempel ytes sykepenger til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. For å få rett til arbeidsavklaringspenger er det vilkår om at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Videre stilles det krav om at den medisinske lidelsen har medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen.

Separasjon og skilsmisse steg for steg

Silje Foldøy Grutle

  • Arverett
  • Familierett
  • Barnerett
I folketrygdloven stilles som vilkår for rett til flere ulike ytelser at både arbeidsevnen og funksjonsevnen er nedsatt. For eksempel ytes sykepenger til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. For å få rett til arbeidsavklaringspenger er det vilkår om at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Videre stilles det krav om at den medisinske lidelsen har medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen.

Ny arvelov del 2: Ektefellearv og samboere

Ulrik Motzfeldt

  • Arverett
En annen form for pliktdelsarv er ektefellearv. Som ektefelle har man krav på å arve 1/4 av det avdøde etterlot seg i sitt dødsbo dersom avdøde hadde barn, og halvparten av det en barnløs avdød etterlot seg dersom avdødes foreldre, søsken eller søskens livsarvinger er i live. Dersom førstavdøde ektefelle verken har barn, eller etterlater seg foreldre, søsken og søskens livsarvinger i live, arver ektefellen alt.

Ulovlig markedsføring – hva kan man gjøre med det?

Frode Elton Haug

  • Markedsføring og immaterialrett
I folketrygdloven stilles som vilkår for rett til flere ulike ytelser at både arbeidsevnen og funksjonsevnen er nedsatt. For eksempel ytes sykepenger til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. For å få rett til arbeidsavklaringspenger er det vilkår om at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har varig sykdom, skade eller lyte. Videre stilles det krav om at den medisinske lidelsen har medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen.

Ny arvelov del 1: Pliktdelsarv

Ulrik Motzfeldt

  • Arverett
Ny arvelov trer i kraft 1. januar 2021. Gjennom fire artikler av senioradvokat Ulrik Motzfeldt får du vite alt som er viktig om den nye loven. Prinsippet bak pliktdelsarv er at livsarvinger, altså barn og barnebarn, har krav på en andel av det man etterlater seg uansett, slik at man ikke kan gjøre barna arveløse.

Last mer

Logo

Besøksadresse: Universitetsgata 8, 0164 Oslo

Postadresse: Advokatfirmaet Legalis AS, Postboks 444, 0103 Oslo


© 2022 Advokatfirmaet Legalis AS, utviklet av Legalit AS