Fedres rettigheter i foreldretvister

Mor og far er likestilte som foreldre etter norsk lov. Det er følgelig ikke slik at mor, etter lovens regler, blir gitt noe fortrinn hva gjelder bostedsspørsmålet eller samværsomfanget etter et samlivsbrudd. Det er ingen tvil om at det er like viktig for et barn å ha en tilstedeværende og kjærlig far, på lik linje som at det er viktig å ha en tilstedeværende og kjærlig mor. Så, det er følgelig ingen
tvil om at norsk rettssystem objektivt sett anser barnets foreldre som likeverdige, forutsett at de begge to anses for å ha gode omsorgsevner, og at man ønsker at fedre skal være likestilte mødrene i spørsmålene om foreldreansvar, fast bosted og samvær.

Alle avgjørelser som omhandler barn, skal foretas ut ifra hva som er til det beste for barnet. Dette er et grunnleggende prinsipp i barneretten. Avgjørelser blir følgelig aldri tatt på bakgrunn av hva foreldrene opplever som mest rettferdig eller liknende. Og hva som anses for å være til barnets beste, kan være en kompleks vurdering, der flere ulike hensyn vil spille inn. Men, vi ser at særlig barnets alder ved samlivsbruddet er et hensyn som tidvis tillegges stor vekt:

For de yngste barna, dvs for de barna som er under 3 år gamle, er det fra et barnepsykologisk perspektiv anbefalt at barna bør ha én fast omsorgsbase og hyppige samvær med samværsforelder. For de helt yngste barna, ser vi at disse i visse tilfeller, over en begrenset periode, vil være noe mer knyttet til mor. Dette har blant annet bakgrunn i at mor ofte har hatt noe lengre permisjon, at mor ammer barnet og så videre. I de sakene der barnet er vant til å være mer med mor, vil man ikke gi far en like stor samværsrett kun for at far skal føle seg likeverdig som forelder. I disse tilfellene anbefaler vi at fedrene heller har et lengre perspektiv og fokuserer på hva de kan gjøre for å stille best mulig når man i fremtiden vurderer en opptrapping av samvær på opp imot 50 %.

Så hvordan stiller fedre sterkest i spørsmålene som omhandler bosted og samvær når barnet har blitt litt eldre?

Dersom barnet skal ha base hos mor, er man fokusert på at far og barnet skal få etablert en tilknytning og at barnet skal bli trygg på far. For de yngste barna, særlig for barna som er under ett år gamle, er det anbefalt med korte og hyppige samvær. Samværene må da gjerne være flere ganger i uken, men da med et par timers varighet. Samværenes lengde kan øke i takt med barnets utvikling.

Mor må tilrettelegge for slikt samvær og til en viss grad tilpasse sine dager slik at far og barnet får etablert båndet seg imellom.

Fra barnet er drøyt året gammelt, kan samværenes varighet strekke seg over en god del timer. Man kan også vurdere enkelte overnattinger, så lenge man er trygg på at dette er noe barnet vil trives med.

En forelder som ønsker likedeling av samvær, må være involvert i barnets hverdag: Vis interesse for barnets rutiner, legetimer og barnehage; delta og følg opp helt fra start.

De fleste vil ikke være bestevenner etter et samlivsbrudd. Men, dersom man ønsker likedeling av samvær i fremtiden, er det avgjørende at foreldene kan snakke sammen og at de ikke krangler så busta fyker. Dersom foreldrene ikke klarer å legge sine uenigheter til side, vil dette føre til at de ikke klarer å få på plass et slikt samarbeid som likedeling av samvær krever.

Så dersom man ønsker å legge forholdene til rette for en opptrapping av samvær, er det vesentlig at man går inn for å selv gjøre sin del for å ha en god tone med den andre forelderen.

Dersom foreldrene bor langt fra hverandre, vil en likedeling av samvær ikke være gjennomførbart. Lange reiseavstander vil være krevede å gjennomføre for barnet, og lange bilturer til og fra barnehage eller skole hver dag, vil objektivt sett ikke være en optimal hverdag for et barn.

Så dersom man har mulighet til å etablere seg i nærheten av den andre forelderen, vil det være positivt mtp å legge forholdene til rette for likedeling av samvær.

For de med helt små barn, er vårt råd å fokusere på å etablere en god tilknytning med barnet i form av hyppige samvær, fokusere på samarbeidsklimaet med den andre forelderen og fokusere på det praktiske som oppfølging av barnet, nærhet til bostedsforelder og liknende, for å tilrettelegge for en likedeling av bosted og samvær i fremtiden, dersom man ønsker det.

Dersom det er utfordrende å komme til enighet med den andre forelderen, vil vi anbefale å ta en prat med en advokat med kompetanse på foreldretvister. En kompetent advokat vil her kunne bidra til at man får på plass en avtale som sikrer at begge foreldre får anledning til å være like delaktige foreldre for sitt barn.