Flytting med barn i Norge

Det er ikke uvanlig at en forelder ønsker å flytte etter et samlivsbrudd. Det kan være mange gode grunner til at en forelder velger å flytte. Likevel vil en slik flytting innebære store konsekvenser både for barnet og for kontakt og samværsordningen med den andre forelderen.

I denne artikkelen ser vi på reglene for innenlands flytting med barn, og hva foreldre bør gjøre dersom uenighet oppstår. For flytting med barn til utlandet, les her.

Hvem bestemmer om barnet kan flytte? 

Forelderen barnet har sitt faste bosted hos har rett til å bestemme hvor i landet barnet skal bo, jf. barneloven § 37.

Dersom foreldrene har delt fast bosted, må de være enige før en flytting kan skje.

Forelderen som vil flytte har varslingsplikt

Bostedsforelderen har plikt til å varsle den andre forelderen minst tre måneder før flytting, jf. barneloven § 42 a. Det er ikke et krav etter loven, men det anbefales man varsler den andre forelderen skriftlig. Varsel må gis i alle tilfeller der det er fastsatt en samværsrett for den andre forelderen, uavhengig av om samværet faktisk blir gjennomført.

Konsekvenser ved brudd på varslingsplikten

Selv om det ikke foreligger noen direkte sanksjoner ved brudd på varslingsplikten, kan dette ha negative konsekvenser for bostedforelder i en eventuell etterfølgende sak for domstolen.

Når kan varslingsplikten fravikes?

Unntak fra varslingsplikten kan gjøres hvis varslingen innebærer en reell risiko for vold eller trusler om vold mot barnet og / eller bostedsforelderen.

Foreldrene må møte til mekling dersom de er uenige om flyttingen

Dersom foreldrene er uenige om flyttingen, må den som ønsker å flytte med barnet kreve mekling etter barneloven § 51, jf. barneloven § 42 a annet ledd. Meklingen skal gjelde flyttespørsmålet spesifikt og begge foreldre må møte til flyttemeklingen.

Samværsforelderen kan reise søksmål for domstolene

Hvis foreldrene ikke blir enige etter mekling, kan samværsforelderen reise sak for domstolen. Det er ikke mulig å reise sak om at innenlands flytting skal nektes. Skal man hindre flytting må samværsforelderen derfor reise sak om at barnet skal få fast bosted hos seg, jf. barneloven § 56. Domstolen må da vurdere hvilket bosted som vil være til barnets beste. Søksmål kan anlegges både før flyttingen finner sted og etter at flytting har funnet sted uten at det har vært forutgående enighet om dette.

Det er viktig å agere raskt dersom flytting skjer uten enighet

Dersom bostedforelder flytter uten det er enighet, eller flytter uten forutgående varsel, er det viktig å handle raskt. Det kan ta tid før saken kommer opp til behandling i domstolen, og i mellomtiden kan barnet utvikle en sterk tilknytning til sitt nye bosted. Dette kan gjøre det vanskeligere å få barnet tilbake til sitt tidligere bosted, særlig hvis flyttingen skjer rett før eller i sommerferien, når domstolene har rettsferie. I slike tilfeller bør man be om at retten fatter en midlertidig avgjørelse i saken, noe som i realiteten kan hindre eller forsinke en flytting frem til man får avgjort spørsmålet om hvor barnet skal bo fast.

Hvordan kan Advokatfirmaet Legalis hjelpe deg?

Hos Advokatfirmaet Legalis tilbyr vi juridisk rådgivning til både bostedsforeldre og samværsforeldre – både før og etter flytting. Vi kan hjelpe med å finne en løsning på flyttespørsmålet. Vi bistår også med prosessoppdrag for domstolen der tvist har oppstått. Ta gjerne kontakt med en av våre dyktige advokater for en uforpliktende samtale.