Hvilke rettigheter har man dersom man blir syk som student, og kan man kombinere trygdeytelser med studier?

Et av grunnvilkårene for rett til sykepenger fremgår av folketrygdloven § 8-4, hvor det heter at sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

I NAV sine retningslinjer til § 8-4 fremgår det at en person som begynner på heldags skole eller studium normalt ikke regnes som arbeidsufør, men at vedkommende i noen tilfeller vil kunne regnes som arbeidsufør med rett til sykepenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.Dette gjelder for eksempel dersom man har en deltidsjobb med siden av studiene. Man vil kunne få sykepenger dersom man blir helt eller delvis sykmeldt fra arbeidet, men likevel klarer å fortsette studiene. Dette forutsetter at studiene og arbeidet lar seg forsvarlig kombinere og ikke er egnet til å trekke arbeidsuførheten i tvil.Det kan også ytes sykepenger under skolegang hvis skolegangen godkjennes som et arbeidsrettet tiltak.De øvrige vilkårene for rett til sykepenger må også være oppfylt, herunder vilkåret om opptjeningstid jf. folketrygdloven § 8-2 og tap av pensjonsgivende inntekt jf. § 8-3.

Av folketrygdloven § 11-14 fremgår det at det kan gis arbeidsavklaringspenger til en student som har avbrutt studiet, og som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiet.

Hovedregelen for rett til arbeidsavklaringspenger er at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsevnen skal som utgangspunkt vurderes mot mulighetene for å utføre ethvert arbeid, jf. folketrygdloven § 11-5. Bestemmelsen i § 11-4 om studenter gir unntak fra vilkåret om at man skal vurderes som arbeid, slik at man kan tilstås arbeidsavklaringspenger en periode med behandling som er nødvendig for at man skal kunne gjenoppta studiet.

Av Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 fremgår det at man for å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i § 11-14, må man ha avbrutt et studie som er godkjent for støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Dette omfatter også videregående opplæring. Videre fremgår det av forskriften at arbeidsavklaringspenger etter § 11-14 først gis når muligheten for sykestipend i Lånekassen er uttømt. Dersom man ikke har benyttet seg av låneretten i Lånekassen, kan NAV imidlertid ikke kreve at man søker om sykestipend.Studier som et arbeidsrettet tiltak ved mottak av arbeidsavklaringspengerEnkelte vil ha behov for å fullføre skolegang eller studier for å komme seg i arbeid. Hvorvidt skolegang eller studier kan godkjennes som arbeidsrettet tiltak etter folketrygdloven § 11-6 bokstav, avhenger av om opplæringen/utdanningen kan godkjennes som et arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften kapittel 7. Opplæringstiltak kan også omfatte tiden som lærling eller lærekandidat ettersom dette er en del av en utdanning.

Om opplæring fremgår det av tiltaksforskriften § 7-2 at opplæring kan gis som kortvarige kurs, fag- og yrkesopplæring på videregående skoles nivå eller høyere yrkesfaglig utdanning, eller høyere utdanning. Av § 7-3 fremgår det at man kan få godkjent kurs, fag- og yrkesopplæring på videregående skoles nivå eller høyere yrkesfaglig utdanning som opplæring når man er over 19 år. For å få godkjent høyere utdanning som opplæring må man være over 22 år.Studier i kombinasjon med ordinære arbeidsavklaringspengerHovedregelen for rett til arbeidsavklaringspenger er at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten som følge av sykdom jf. folketrygdloven § 11-5. Det er således ingenting i veien for å studere på deltid samtidig som man mottar arbeidsavklaringspenger, så lenge studiene ikke overstiger 50 prosent.

Det er et vilkår for rett til uføretrygd jf. § 12-7 at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst halvparten. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent. Dette innebærer at man kan studere inntil 50 eller 60 prosent ved siden av å motta gradert uføretrygd.Dersom man har fått innvilget 100 prosent uføretrygd innebærer det at man er vurdert til å ikke har noen arbeidsevne i behold. Det er ingen informasjon å finne i folketrygdloven, i NAV sine retningslinjer eller på NAV sine sider om man kan studere ved siden av 100 prosent uføretrygd. Dersom man vurderer å gjenoppta skolegang eller studier ved siden av 100 prosent uføretrygd anbefales at man først forhører seg med NAV.

Tilleggsstipend fra Lånekassen ved nedsatt funksjonsevneHvis man har nedsatt funksjonsevne og derfor ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan man få et tilleggsstipend. For å ha rett til stipendet må man være i stand til å studere, men ikke til å jobbe ved siden av studiene, fordi det i stor grad vil gå ut over studieprogresjonen. En lege eller spesialist må bekrefte dette i søknaden.

Man kan ikke ha lønnet arbeid i det hele tatt så lenge man får tilleggsstipendet. Flere ytelser fra NAV er likestilt med inntektsgivende arbeid, herunder arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger. Antakelig vil man ikke få tilleggsstipend så lenge man mottar noen av de ovennevnte ytelsene.

Dersom man blir minst 50 prosent varig ufør, og får innvilget uføretrygd av NAV kan man må slettet deler eller hele gjelden hos Lånekassen. Man kan også få slettet gjelden hvis man er minst 40 prosent varig ufør, dersom man mottok arbeidsavklaringspenger da krav om uføretrygd ble fremsatt.For å ha rett til å få slettet hele eller deler av gjelden, må brutto årsinntekt i 2020 være på kr 476 518 eller mindre. Grensen blir hevet med 15 561 kroner per år for hvert barn man forsørger. Ved brutto årsinntekt på kr 330 520 eller lavere, kan man få hele gjelden slettet. Dersom brutto årsinntekt er mellom kr 330 521–476 580, kan man få gjelden redusert etter en tabell som man finner på Lånekassen sine hjemmesider.

Hvis du har fått vedtak om sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, eller har andre utfordringer knyttet til ytelser fra NAV, kan du kontakte Advokatfirmaet Legalis. Vi kan bistå i en klagesak overfor NAV. Det er ikke nødvendig å vente med å ta kontakt til det foreligger et vedtak fra NAV. Dersom du har generelle spørsmål i forbindelse med søknad om en ytelse, eller ikke får tilstrekkelig veiledning og informasjon fra NAV, kan vi bistå i kontakten med NAV.Som medlem av ME-foreningen får du advokatbistand til rabatterte priser. Vår avdeling for personskade og trygd kan også bistå i saker som gjelder pasientskadeerstatning for eksempel på grunn av forsinket diagnostisering, eller andre erstatningsrettslige saker. Vi har også egne avdelinger for arv- og familierett, og eiendom/kjøp/pengekrav. Dersom du har spørsmål knyttet til noen av disse temaene kan du ta kontakt for en gratis samtale med oss.