Q&A om veirett og veilag

Vi har en privat vei på ca. 150 meter hvor det er 10 oppsittere som benytter veien, noen med en bil og noen med to biler, også en selvstendig næringsdrivende som har to private biler og 3 i næring (Taxi). Dessverre er det et par av disse oppsitterne som ikke ønsker å delta i delingen av brøyteutgiftene. På hvilken måte kan dette ordnes i praksis og hvilke tvangsmuligheter har vi andre – og også hvordan bør utgiftene fordeles?

Jeg, på vegne av Vel'et, hadde vært takknemlig om vi kunne fått noen tips om dette.

Jeg vil anbefale at det organiseres et formelt fellesskap blant de som er enige om veilaget. Man kan så begynne med å skrive et brev til de som ikke vil tilslutte seg dette fellesskapet og forklare det juridiske utgangspunktet som følger av veilovens kapittel 7. 

I veilovens § 55 fremgår det at de som benytter en privat vei som felles adkomst for sine eiendommer, og dermed er forpliktet til å bidra i drift og vedlikehold av veien, utgjør et såkalt veilag. I veilovens § 54 fastslås det at når privat vei blir brukt som felles adkomst for flere eiendommer, så plikter hver bruker å holde veien i forsvarlig og brukbar stand. Veilaget kan også fatte vedtak om at arbeid skal utføres for enkelte brukeres regning dersom vedkommende brukere ikke oppfyller sine plikter etter veilovens § 54.

I slike tilfeller anbefales å kalle inn til et årsmøte for å få formalisert driften på en ryddig måte. I dette tilfellet kan man eksempelvis ta for seg kostnadene ved å drifte denne private veien på 150 meter. Utgangspunktet er at hver eiendom betaler en forholdsmessig andel (pro rata), men det må være adgang til å kunne avtale noe annet hvis det er noen som står for en særlig bruk av veien.

Hvis partene ikke kommer til enighet i veilaget så kan det begjæres jordskiftesak med anmodning om bruksordning. Da vil jordskifteretten fastsette en dom for en rettslig avklaring i forbindelse med fordelingsnøkkelen for driften. Sakskostnadene vil etter praksis fra jordskifteretten fordeles etter nytte og det er vanlig at sakskostnadene fordeles etter den brøken eller de forholdstallene som retten kommer til når det gjelder driftsfordelingen.

For de aller fleste veilag, så ser vi at rettslig prosess ofte kan unngås med litt veiledning om regelverket og kompromissorienterte diskusjoner.