Denne artikkelen at artikkelen ble skrevet for vår samarbeidspartner KOBBL og ble først publisert i BoBra 2021.
Med flere og flere ladbare biler i landet, har det oppstått større behov for lademuligheter i borettslag og eierseksjonssameier. I den anledning er det nyttig å vite hvilke rettigheter og plikter hver enkelt seksjons- og andelseier har i forbindelse med oppføring og bruk av ladepunkter.
En beboer som disponerer egen parkeringsplass på eierseksjonssameiets eller borettslagets eiendom, har rett til å installere ladepunkt for elbil i tilknytning til parkeringsplassen. Retten er betinget av godkjennelse fra styret i borettslaget/sameiet, men styret kan kun nekte samtykke dersom det foreligger saklig grunn til det. Om styret har saklig grunn til å nekte, vil bero på en konkret vurdering. En nektelse basert på andre forhold enn selve installasjonen, bruken av ladepunktet etc. er ikke å anse som saklig grunn. Et annet eksempel på saklig grunn til å nekte å sette opp ladepunkt kan være at det arbeides med en felles ladepunkt-løsning, eller at dette allerede er etablert. Styret vil kunne ha muligheten til å sette vilkår ved godkjennelsen, så lenge vilkårene er saklige. Et eksempel på saklig vilkår kan være at de som ønsker å sette opp ladepunkter, på grunn av infrastrukturen, må gjøre dette i nærhet til hverandre. Dette kan medføre at noen som disponerer parkeringsplass må bytte plass med andre.
Beboere som ikke disponerer egen parkeringsplass, men har rett til å parkere på eierseksjonssameiets eller borettslagets eiendom, har også rett til å kreve at det blir satt opp ladepunkt for elbil. Også i slike tilfeller har styret kun rett til å nekte dersom det foreligger saklig grunn. I disse tilfellene vil en ikke ha rett til å sette opp et privat ladepunkt, men et felles ladepunkt for de som har rett til å parkere på eiendommen. Styret bestemmer hvor ladepunktet skal settes opp. Ved etablering av felles ladepunkt, må det installeres et ladesystem som alle beboere med parkeringsrett har mulighet til å kunne benytte seg av. Ladesystemet må altså fungere uavhengig av hvilken type elektrisk bil de enkelte beboere har. Det er opp til styret å finne en god løsning på bruksfordeling dersom flere ønsker å lade. Den enkelte beboer kan ikke forvente ubegrenset tilgang til felles ladepunkt, men tilgangen må være tilstrekkelig til at det er mulig å få ladet bilen nok til normalt bruk.
Beboerens rett til å få tilgang til et fungerende ladepunkt medfører at beboeren i utgangspunktet også kan kreve at strømnett blir oppgradert og at etablering av infrastruktur blir gjennomført dersom det er en nødvendig forutsetning for å etablere ladepunkt. Årsmøtet kan i utgangspunktet ikke motsette seg slike nødvendige endringer eller oppgraderinger. Likevel vil styret kunne ha saklig grunn til å nekte å sette opp ladepunkt dersom kostnadene med å etablere nødvendig infrastruktur blir store. En kostnad for sameiet/borettslaget på halvparten av grunnbeløpet (tilsvarer i overkant av kr 50 000,-) kan være veiledende for om styret har saklig grunn til å nekte. Beløpet er likevel ikke nødvendigvis avgjørende da det må foretas en helhetsvurdering.
Lovene regulerer ikke spesifikt hvem som er ansvarlig for kostnadene ved ladepunkter som sameiet/borettslaget plikter å sette opp, men lovene har generelle bestemmelser om kostnadsfordeling som vil være avgjørende.
Hovedregelen i eierseksjonssameier og borettslag er at felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøk jf. eierseksjonsloven § 29 og borettslagsloven § 5-19. Begge lovene har likevel en regel om at kostnader skal fordeles etter nytten for den enkelte bruksenheten/andelen dersom det foreligger særlige grunner for skjevfordeling etter nytte.
Som oftest vil oppgradering av strømnettet komme samtlige beboere til gode, slik at kostnadene må fordeles som felleskostnad. Etablering av infrastruktur frem til ladepunktene vil alle som har rett til å parkere på eiendommen kunne ha nytte av. Beboere som ikke har parkeringsrett vil ikke ha nytte av denne infrastrukturen, og dermed bør disse beboerne i utgangspunktet skjermes for kostandene ved etableringen. Så lenge en beboer har parkeringsrett, og dermed mulighet til å benytte seg av infrastrukturen, må beboeren være en del av kostnadsfordelingen, selv om de ikke har (el-)bil på tidspunktet.
Kostnadene med å sette opp selve ladepunktet på en parkeringsplass hvor en beboer har eksklusiv bruksrett, må bæres av den respektive beboer. I tilfellene hvor ladepunktene skal være felles for alle i sameiet, må kostnadene med å etablere ladepunktene fordeles som en felleskostnad i sameiet. Strømkostnadene må på den andre siden bæres av den enkelte bruker av ladepunktet. Leverandører av ladepunkter har som oftest løsninger som kan registrere den enkeltes bruk.
Ved spørsmål vedrørende slike saker er du velkommen til å ta kontakt med eiendomsavdelingen i Advokatfirmaet Legalis for en kostnadsfri prat om saken og eventuell videre bistand ved behov.
Ta kontakt med advokat hos Legalis for hjelp med nabotvister, tomtefestesaker, saker etter plan- og bygningsloven, sameietvister og spørsmål om servitutter.