Når en person går bort, oppstår et dødsbo. I dødsboet inngår avdødes aktiva, passiva, rettigheter og forpliktelser. Et dødsbo må skiftes, som betyr at arven skal fordeles. I forbindelse med skifte av dødsboet, oppstår det ofte mange praktiske spørsmål som du som arving må ta stilling til.
I denne artikkelen får du en oversikt over forskjellen på privat og offentlig skifte, samt hva du som arving må foreta deg i forbindelse med skiftet.
Når en person har gått bort, skal det snarest mulig sendes inn melding om dødsfallet. Det er som utgangspunkt legen som skal sende dødsattesten digitalt. For det tilfellet at legen ikke har sendt inn dødsattest, er det de pårørende selv som må melde om dødsfallet på et eget skjema som sendes til tingretten der den avdøde var bosatt. De pårørende plikter videre etter beste evne å gi opplysninger til tingretten om det de vet om avdødes sivile status, slektskapsforhold og formuesforhold. Tingretten har videre en undersøkelsesplikt for å se om avdøde hadde testament oppbevart i tingretten. For det tilfellet at avdøde hadde testament oppbevart i tingretten, vil arvingene bli varslet. Dersom avdøde hadde testament som var oppbevart hjemme, plikter pårørende å opplyse tingretten om dette.
Når tingretten har fått melding om dødsfallet, sendes et brev til arvingene. Arvingene eller gjenlevende ektefelle har da en frist på 60 dager etter dødsfallet til å overta boet i privat skifte eller i uskifte.
Å sitte i uskiftet bo betyr at du som gjenlevende ektefelle eller samboer overtar avdødes aktiva og passiva, slik at arveoppgjøret blir utsatt. Om du kan sitte i uskiftet bo eller ikke, følger av arvelovens regler.
Dersom dødsboet skal skiftes med en gang, det vil si at man skal fordele arven etter avdøde, må arvingene ta stilling til om man skal overta boet i privat skifte, eller om offentlig skifte skal begjæres.
Privat skifte betyr at det er arvingene selv som står for gjennomføringen av skiftet. Dersom arvingene ønsker å overta boet i privat skifte, må det gis beskjed til tingretten om dette innen 60 dager etter dødsfallet. Dersom man overtar boet i privat skifte, er det viktig å merke seg at man også blir ansvarlig for avdødes gjeld. Dersom du er usikker på om det er underdekning i dødsboet, det vil si at avdøde hadde større gjeld enn formue, kan du be tingretten utstede et såkalt «preklusivt proklama». Dette betyr at tingretten vil gi en frist på normalt seks uker for kreditorer å melde sine krav. Dersom fristen oversittes, vil kravet som hovedregel falle bort.
Når skjema om privat skifte er utfylt og sendt inn til tingretten, vil den eller de arvingene som skal overta boet få en skifteattest fra retten. Skifteattest er et dokument som gir de nevnte arvingene rett til å råde over arvelaterens eiendeler og til å forplikte boet. Av arveloven § 119 følger en grei huskeliste over oppgaver arvingene som er oppnevnt i skifteattesten skal gjennomføre på vegne av dødsboet, herunder blant annet skaffe oversikt over arvingene i boet, skaffe oversikt over arvelaterens eiendeler og forpliktelser, ta vare på og eventuelt selge boets eiendeler, avslutte arvelaterens løpende forpliktelser (abonnementer, medlemskap osv.), levere skattemelding, dekke avdødes forpliktelser mv.
Kort oppsummert må arvingene i et privat skifte overta alle eiendelene og forpliktelsene til avdøde, og må selv gjøre opp boet og betale avdødes eventuelle restgjeld. Det er derfor viktig at alle avdødes forsikringer, abonnementer, løpende avtaler mv. blir avsluttet. Dersom avdøde etterlater seg bolig, er det imidlertid viktig at avdødes bolig- og innboforsikring ikke avsluttes før boligen er overdratt til ny eier. Vær også oppmerksom på eventuell restskatt, da arvingene også vil være ansvarlig for denne.
Som hovedregel må alle arvingene være enige om beslutninger under skiftet. Det er derimot ikke uvanlig at det utstedes fullmakt til kun én av arvingene som skal foreta seg det praktiske omkring skiftet. Slik fullmakt kan også gis til en advokat, som kan hjelpe dere slik at oppgjøret går ryddig og riktig for seg.
I motsetning til privat skifte der arvingene selv har ansvaret for å skifte dødsboet, vil offentlig skifte utføres av en bobestyrer oppnevnt av tingretten. Du kan kreve offentlig skifte dersom du er arving av avdøde. Også andre kan begjære offentlig skifte, blant annet kreditorer og tingretten.
Fristen for å begjære offentlig skifte er 3 år etter avdødes bortgang. Det vil si at dere kan ha overtatt boet i privat skifte, for deretter å begjære offentlig skifte etter en stund. Det forutsettes imidlertid at det private skiftet ikke er avsluttet. Dersom du ønsker å begjære offentlig skifte, må du be tingretten om dette skriftlig.
Offentlig skifte er særlig relevant der arvingene er uenige om fordelingen av verdiene i dødsboet.
Før offentlig skifte åpnes, vil ofte retten innkalle til et forberedende rettsmøte, der formålet er å veilede arvingene i håp om at de skal bli enige. Dersom offentlig skifte blir åpnet, vil normalt den begjærende part bli pålagt å innbetale et forskudd for å dekke bobehandlingen. Dette beløpet vil senere bli trukket fra dødsboet.
Når tingretten har oppnevnt en bobestyrer, som oftest en advokat, vil vedkommende kalle inn arvingene til et bomøte. Det er bobestyreren som har ansvaret for skiftet av dødsboet, og bobestyreren vil i bomøtet forsøke å kartlegge avdødes aktiva og passiva, samt hvordan arven skal fordeles. Dersom arvingene ikke klarer å bli enige om fordelingen, vil bobestyreren gi tingretten beskjed om dette. Tingretten vil deretter gi arvingene en frist til å bringe tvisten inn for domstolene. Det er viktig å merke seg at bobestyreren er helt nøytral i denne prosessen, og vil ikke ta del i en eventuell tvist.
Når partene enten har blitt enige om fordelingen eller det foreligger dom, er det bobestyrerens oppgave å avslutte boet. Bobestyreren vil da lage en oppstilling over boets aktiva og passiva, samt hvordan dette skal fordeles mellom arvingene. Dersom en eiendom skal overtas av én eller flere av arvingene, vil bobestyreren sørge for å tinglyse nytt skjøte.
En mellomting mellom privat og offentlig skifte, er hvor arvingene overtar boet i privat skifte, men gir fullmakt til en advokat som bistår videre. Advokaten vil da bistå dere i prosessen, for å unngå feil. En slik løsning kan i noen tilfeller være kostnadsbesparende sammenlignet med offentlig skifte, da man unngår enkelte utgifter som vil påløpe ved offentlig skifte.
Advokatfirmaet Legalis har mange dyktige advokater med lang erfaring innen arverett, som kan bistå deg i forbindelse med skifteoppgjøret.