Stor risiko for ulovlige avslag fra NAV når du blir syk i utlandet

Stor risiko for ulovlige avslag fra NAV når du blir syk i utlandet

Vi trenger en gjennomgang av folketrygdlovens kapittel 8, om sykepenger, for loven er litt for lite klar, og det er alltid svært viktig at du kontakter advokat om du får avslag på sykepenger. Særlig hvis du er utlending, blir syk i utlandet, eller begge deler.

Det er lett å fremheve saker hvor NAV gjør feil. Som advokat møter jeg jevnlig mennesker som opplever forvaltningen som rigid, utilgjengelig eller lite villig til å revurdere egne standpunkter. En nylig sak jeg førte for Trygderetten illustrerer nettopp en alvorlig rettssikkerhetsutfordring. Klienten fikk avslag på sykepenger etter å ha blitt skadet under et opphold i Australia. Både førsteinstansen og NAV Klageinstans opprettholdt avslaget. Først etter behandling i Trygderetten ble vedtaket opphevet og klienten innvilget sykepenger.

Klienten min er naturligvis glad for at vi vant frem, men samtidig skremt av at selv NAV Klageinstans kunne opprettholde et åpenbart uriktig vedtak. NAVs egen interne kontrollmekanismer svikter – selv om det har vært flere slike saker tidligere.

Samtidig har jeg også ført saker hvor Trygderetten har kommet til motsatt resultat og stadfestet NAVs vedtak. En sak fra 2025 om tilbakedatert sykmelding illustrerer nettopp dette. Der mente klienten at han hadde vært arbeidsufør over lang tid og at han hadde fått mangelfull veiledning, men Trygderetten fant at vilkårene for sykepenger ikke var dokumentert oppfylt.

Ser man disse sakene i sammenheng, så er rettstilstanden usikker og uklar når man blir syk i utlandet, særlig hvis man er utlending. Systemet i regelverket er slik, at hvis man har jobbet i Norge, så skal man ha rettigheter i Norge. Jeg savner en opprydding i loven slik at vi unngår uklarheter og unødvendige klagesaker i fremtiden.

Saken hvor NAV tok feil – TRR-2026-344

I den første saken hadde den britiske klienten min vært ansatt i samme virksomhet siden 2008 og arbeidet i en fast rotasjonsordning. Under en privat reise i Australia pådro han seg en skade som gjorde ham arbeidsufør. Det var ikke omstridt at han ikke hadde krav på sykepenger mens han oppholdt seg utenfor Norge. Striden gjaldt hva som skulle skje etter at han kom hjem.

NAV mente at retten til sykepenger måtte vurderes som et nytt sykefravær etter hjemkomsten. Etaten la videre til grunn at det forelå et trygderettslig avbrudd i arbeidsforholdet, slik at vilkårene for sykepenger ikke var oppfylt. Dette synet ble opprettholdt både av saksbehandler og av NAV Klageinstans.

Trygderetten kom til det motsatte resultat. Retten la til grunn at klientens fravær skyldtes dokumentert sykdom, at arbeidsgiveren var orientert om situasjonen, og at arbeidsforholdet ikke hadde vært avbrutt. Klienten hadde derfor rett til sykepenger fra den dagen han returnerte til Norge.

Enda viktigere var at Trygderetten uttrykkelig korrigerte NAVs rettsoppfatning. Retten påpekte at de avgjørelsene NAV bygget på gjaldt personer som allerede var sykmeldt før de reiste utenfor EØS. Klienten tilhørte en helt annen kategori: han ble syk mens han oppholdt seg i utlandet. De rettskildene NAV viste til var derfor ikke relevante for den konkrete saken.

Dette er nettopp den typen sak som gir grunn til bekymring. Feilen bestod gjennom hele den interne behandlingen og ble først rettet etter en full ankeprosess for Trygderetten. Når en uriktig rettsforståelse overlever både førsteinstans og klageinstans, oppstår det spørsmål om kvalitetssikringen er god nok.

…eller svaret gir seg jo selv.

En annen sak hvor Trygderetten ga NAV medhold- TRR-2025-2278

Samtidig gir en annen kjennelse grunnlag for en mer nyansert vurdering. I denne saken krevde den tsjekkiske klienten min sykepenger basert på en tilbakedatert sykmelding som omfattet perioden fra juni til oktober 2023. Han anførte blant annet at han hadde vært sammenhengende arbeidsufør, at han hadde hatt kontakt med leger i flere land, og at feil veiledning hadde bidratt til problemene i saken.

Trygderetten var imidlertid ikke enig.

Retten fremhevet at hovedregelen etter folketrygdloven § 8-7 er at sykefravær må dokumenteres med sykmelding basert på legeundersøkelse. Tilbakedatering er et snevert unntak som bare kan brukes når særlige vilkår er oppfylt.

Videre la retten stor vekt på at det hadde gått om lag fire måneder mellom den tidligere sykmeldingen og den nye sykmeldingen. Selv om lange avbrudd ikke automatisk innebærer et nytt sykefraværstilfelle, understreket retten at slike perioder gjør det vanskelig å dokumentere arbeidsuførhet. I den konkrete saken mente retten at dokumentasjonen ikke sannsynliggjorde at klienten hadde vært hundre prosent arbeidsufør gjennom hele perioden.

Retten viste også til at arbeidsgiveren hadde forklart at klienten hadde arbeidet etter at han kom tilbake fra ferie og permisjon. Dette talte i retning av at han faktisk var friskmeldt da den tidligere sykmeldingen utløp. Videre fant retten ikke grunnlag for å legge til grunn at manglende sykmelding skyldtes legefeil slik klienten hadde anført.

På denne bakgrunn stadfestet Trygderetten NAVs vedtak. Retten uttalte dessuten at den ikke hadde funnet holdepunkter for at NAV hadde brutt veiledningsplikten, selv om klienten mente at han hadde fått uriktig informasjon.

Hva forteller disse sakene?

For meg viser disse to sakene hvorfor en seriøs diskusjon om rettssikkerhet må romme begge perspektiver.

Det ville være uriktig å hevde at NAV alltid tar feil når en sak ender i Trygderetten. Kjennelsen om tilbakedatert sykmelding illustrerer at NAV i mange tilfeller foretar vurderinger som senere blir bekreftet av rettsapparatet. Trygderetten foretok der en grundig gjennomgang av bevisbildet og kom til samme resultat som forvaltningen.

Men samtidig blir bekymringen desto sterkere når man ser på den andre saken. Der var det ikke snakk om en vanskelig bevissak eller en skjønnsmessig avveining hvor rimelige jurister kunne komme til ulike resultater. Trygderetten korrigerte i stedet NAVs forståelse av regelverket og presiserte at de avgjørelsene NAV bygget på ikke var relevante for den faktiske situasjonen klienten stod i.

Det er nettopp slike saker som representerer den største rettssikkerhetsrisikoen. Ikke fordi NAV taper en sak, men fordi feilen gjelder selve rettsanvendelsen.

Særlig risiko for personer med utenlandstilknytning

Den første saken reiser også et bredere spørsmål. Arbeidslivet er blitt mer internasjonalt. Mange arbeidstakere reiser, har familie i utlandet eller oppholder seg utenfor Norge i perioder. Når sykdom oppstår under slike opphold, blir regelverket mer komplisert enn ved et ordinært sykefravær i Norge.

Da er det avgjørende at NAV anvender regelverket korrekt. Dersom feil lovforståelse blir stående gjennom flere forvaltningsnivåer, risikerer man at personer mister rettigheter de faktisk har krav på. Mange vil aldri ha ressurser eller juridisk bistand til å ta saken videre til Trygderetten.

Derfor bør den viktigste lærdommen av disse to kjennelsene ikke være at NAV alltid tar feil eller alltid har rett. Lærdommen er snarere at kontrollmekanismene må fungere. Når NAVs vedtak er riktige, slik Trygderetten mente i saken om tilbakedatert sykmelding, styrker det tilliten til systemet. Men når et vedtak bygger på en uriktig forståelse av regelverket og likevel opprettholdes helt frem til Trygderetten, avdekkes en svakhet som kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte borger.

Sykepenger og rettigheter ved sykdom over landegrensen er komplisert. Lovens intensjon kommer dessverre litt for dårlig til uttrykk i selve lovteksten, og veldig mye usikkerhet må løses av NAV gjennom sine rundskriv. Dette flytter praktiseringen av loven fra en ren lesing av lovteksten, til en forståelse av NAVs rundskriv og hvordan saksbehandlingen i NAV faktisk skjer. Den dag i dag går saksbehandlere i NAV rundt og fleiper om «Lex Arena», altså Arenas Lov – oppkalt etter Arena, som er/var ett av saksbehandlingssystemene iNAV. Poenget er at måten saker registreres i saksbehandlingssystemet, og så sluses videre, er det som egentlig bestemmer om man får eller ikke får.

Konklusjonen min er derfor at vi trenger en gjennomgang av folketrygdlovens kapittel 8, om sykepenger, for loven er litt for lite klar, og det er alltid svært viktig at du kontakter advokat om du får avslag på sykepenger.