Tilståelse og tap av førerrett

Såkalt tilståelsesrabatt har vært praktisert i norsk rett i lengre tid, men praksisen har vært varierende og er vanskelig å kartlegge. I 2001 fikk den forrige straffeloven endelig en egen bestemmelse i daværende § 59 2. ledd, om at retten «skal ta dette i betraktning ved straffutmålingen». I tillegg ble det bestemt at retten kan «nedsette straffen under minstestraff».

Regelen ble videreført i den nye straffeloven av 2005, og er nedfelt i lovens § 78 bokstav f og § 80 1. ledd bokstav a, nr. 2.

Vi får imidlertid mange henvendelser der det kommer som en overraskelse at tilståelsen gir null uttelling med tanke på tapstid av førerrett. Om det skyldes at sjåførene ikke oppfatter beskjeden fra politiet tydelig nok, eller om det er politiet som ikke er tydelige nok, er vanskelig å si.

Begrenset domstolsprøving

Den som er siktet for brudd på veitrafikkloven får også tilbud om å gi en uforbeholden tilståelse og dermed også tilståelsesrabatt. I tillegg til straffen for promillekjøring, overtredelse av fartsgrenser, sier veitrafikklovens § 33 nr. 1 at domstolen kan frata førerretten for en periode eller for alltid, «dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det».

Isolert sett kan det høres ut som om det er opp til domstolen, men i den såkalte «tapsforskriften» har Justisdepartementet laget spesifikke regler for minstetider for tap av førerrett, og flyttet mesteparten av denne vurderingen ut av domstolene. For eksempel, blir man målt til 136 km/t i 80-sone, så skal man miste førerretten for minst 8 måneder og helst 11. Dette i tillegg til den vanlige reaksjonen med ca. 21 dagers fengsel i dette eksempelet, pluss bot. Kun helt unntaksvis kan retten gå under minstetiden, og dette er typisk der tapstiden rammer andre i tillegg til føreren selv.

På den andre siden, kan det være en myriade av skjerpende omstendigheter, noe som domstolene kan prøve.

Tilståelser – praktisk for påtalemyndigheten, dramatisk for siktede

Ikke sjeldent kan det være uklart hvilken hastighet og promille som skal legges til grunn – spesielt dersom det er snakk om annen rus enn alkohol, eller hvis man har inntatt noe etter at man har kjørt. Spesielt i slike tilfeller kan det være praktisk å få siktede til å tilstå det påtalemyndigheten mener er riktig, ved å forespeile siktede en reduksjon i straffen. Det får man som regel, boten kuttes ned typisk med en sjettedel, mens lengden på fengselsstraffen reduseres med 3-4 dager i det overnevnte tilfellet.

Vår erfaring er likevel at det er ikke samfunnsstraff, fengsel eller bot siktede er bekymret for. Det er tapstiden. Noen jobber som sjåfører. Noen er helt avhengige av bil for å komme seg til jobb. Noen trenger bil for å hente barna til og fra barnehagen. Å bli fratatt førerkort føles som den største straffen, både praktisk og økonomisk. Å slippe noen dager i fengsel, som ofte kan ende med hjemmesoning, kan føres ubetydelig i forhold til å ikke kunne komme seg rundt i månedsvis eller årevis. Men for tapstiden blir det ingen rabatt. Hvorfor ikke?

Å svare grundig på spørsmålet nødvendiggjør en lang redegjørelse av rettspolitiske vurderinger, påtalemyndighetenes praksis, og rettens oppfatning, som vi ikke går inn på her. Det enkle svaret er i dag at «fordi Høyesterett har sagt det». Det er en kjennelse fra 2005 som ofte siteres (HR-2005-772-A), der Høyesterett tolker forarbeidene til straffeloven av 2005 slik, at tap av førerrett ikke regnes som straff, og dermed ikke er gjenstand for strafferabatt.

Straff eller ikke?

Kjennelsen fra 2005 er i motstrid til en dom fra Høyesterett fra 2002 (HR-2001-1588), der inndragning av førerkort etter domfellelse for såkalt etterfølgende promille (vtrl. § 22, 5. ledd) ble regnet som straffereaksjon etter EMK. I kjennelsen fra 2005 ble, interessant nok, ikke dommen fra 2002 nevnt.

Høyesteretts tolkning fra 2005 virker dessverre å være løsrevet fra det våre klienter opplever som straff. Allerede i forarbeidene til endringer i veitrafikkloven på 80-tallet (Ot.prp.nr.65 1987-1988), anerkjente Justisdepartementet at inndragning «føles som straff» og at det bl.a. derfor må «legges stor vekt på rettssikkerhetsbetraktninger». Lovteknisk ble det likevel lagt opp til at det ikke er straff, og dermed altså ikke gjenstand for strafferabatt ved tilståelse.

Det kan stilles spørsmål ved om dette er i tråd med våre menneskerettsforpliktelser. Dommen av 2002 er kommentert i proposisjonen til endringer i vegtrafikkloven i 2003 (Ot.prp.nr.52 2002-2003), men er ikke videre problematisert med tanke på tilståelsesrabatt. Så det er mulig siste ord ikke er sagt om temaet.

Få hjelp hos våre advokater

Slik våre lovgivere har bestemt at prosessen skal se ut, kan man per i dag ikke få strafferabatt for tapslengden av førerkortet. Derfor, dersom det er det viktigste for deg, kan det lønne seg å få hjelp fra våre advokater til å vurdere om politiet har gjort jobben riktig i forbindelse med måling og bevisbedømmelse. Jo mer komplisert saken din er, jo større grunn er det til å innhente råd fra en av våre advokater med kompetanse på området.