Ulovlig markedsføring – hva kan man gjøre med det?

Saken gjaldt en utfordrer i fibermarkedet i Møre og Romsdal som sammenlignet egne priser for bedriftsmarkedet med prisene til Tafjord Connect, den største aktøren i området. Sistnevnte fikk medhold i NKU i at prissammenligningene til utfordreren både var villedende og brakte Tafjords gode navn og rykte i vanry.

Det finnes en egen forskrift til markedsføringsloven som relativt detaljert beskriver reglene for å sammenligne konkurrenters varer og tjenester med sine egne i reklamekampanjer. Forskriften bygger på et EU-direktiv, og gjelder bare ved markedsføring i bedriftsmarkedet. Sammenlignende reklame og annen markedsføring som er rettet til forbrukere, vurderes etter reglene i markedsføringslovens kapittel 1 til 4.

I mange tilfeller er det åpenbart at brudd på reglene i markedsføringsloven kan medføre at et selskap tilegner seg et urettmessig fortrinn, og at konkurrentene risikerer å lide økonomiske tap. Hvordan kan det reageres mot dette?

Dersom markedsføringen er rettet til forbrukere, kan et selskap som opplever at konkurrenter bryter reglene, klage til Forbrukertilsynet. Forbrukertilsynet kan, ved brudd på markedsføringsloven, forby lovbruddene og eventuelt fatte vedtak om tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Tilsynet kan ikke pålegge selskaper som har brutt loven å erstatte økonomiske tap som er påført konkurrentene.

Når det dreier seg om markedsføring rettet til næringsdrivende, og enkelte andre handlinger næringsdrivende i mellom, er det mulig å klage til selvdømmeorganet Næringslivets Konkurranseutvalg (NKU). Utvalget uttaler seg om hvorvidt praksisen det klages på, for eksempel villedende prissammenligninger eller etterligninger av andres produkter, er i strid med reglene i markedsføringsloven kapittel 1 eller 6. Den som klager må betale et gebyr på litt over 20.000 for å få saken behandlet. Utvalget tar ikke stilling til spørsmål om hva slags konsekvenser eventuelle lovbrudd skal få.

I verste fall kan et selskap påføres betydelige økonomiske tap som følge av at konkurrenter driver villedende markedsføring eller gjør seg skyldig i andre brudd på markedsføringsloven.

Det er enkelte eksempler på at selskaper har gått rettens vei for å få stanset kampanjer som man mener er villedende. Dette skjedde blant annet da kampen om sportskundene mellom G-Sport og XXL raste som verst. Å be domstolene forby handlinger som er i strid med markedsføringsloven, kan være aktuelt i situasjoner hvor dette haster eller hvor Forbrukertilsynet ikke prioriterer å ta en sak til behandling.

Krav om erstatning for brudd på markedsføringsloven, har som regel kun vært fremmet i saker om produktetterligninger. Etter å ha jobbet med markedsføringsrett i mange år, og sett hvilke negative konsekvenser brudd på f.eks. lovens forbud mot villedende markedsføring kan ha for en bedrift, er det vanskelig å forstå hvorfor det ikke er fremmet erstatningskrav for domstolene i flere av disse sakene.

I EU har man etter Dieselgate-skandalen hatt sterkt fokus på at forbrukere som utsettes for ulovlig markedsføring og handelspraksis, skal kompenseres for dette. Vi har fått en ny regel i markedsføringsloven § 36 andre ledd som gir Forbrukertilsynet mandat til å forhandle fram kompensasjon på vegne av forbrukerne. Et nytt direktiv om gruppesøksmål er også på full fart inn i nasjonal rett i EU/EØS-landene.

Næringsdrivende får ikke denne drahjelpen fra EU. Det blir spennende å se hvor lenge man vil fortsette å forholde seg like rolig overfor konkurrenter som bryter spillereglene.

Har du spørsmål om hvordan du kan gå fram i en sak hvor konkurrenter bryter markedsføringsloven? Legalis har noen av landets fremste eksperter på markedsføringsrett. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende vurdering av saken.