Dersom du eller noen nær deg er pågrepet av politiet, kan det oppstå spørsmål om varetektsfengsling. Varetektsfengsling betyr at en person som ennå ikke er endelig dømt, blir holdt fengslet mens straffesaken etterforskes eller behandles.
Varetekt er et alvorlig inngrep i den personlige friheten. Politiet kan derfor ikke holde en person fengslet bare fordi vedkommende er mistenkt for et lovbrudd. Vilkårene i straffeprosessloven §§ 170 a og 171 flg. må være oppfylt, og det er domstolen – ikke politiet – som beslutter varetektsfengsling.
Pågripelse og varetektsfengsling er to forskjellige ting.
Pågripelse innebærer at en person blir tatt i politiets varetekt. Dersom politiet ønsker å holde personen frihetsberøvet videre, må spørsmålet om varetektsfengsling bringes inn for retten innen lovens frister.
Retten avgjør deretter om personen skal løslates eller varetektsfengsles.
Den siktede og forsvareren møter normalt i et fengslingsmøte, hvor påtalemyndigheten forklarer hvorfor den mener videre fengsling er nødvendig og forsvareren argumenterer på vegne av den siktede.
Hovedreglene finner vi i straffeprosessloven § 171.
Det er ikke tilstrekkelig at politiet mener at personen kan ha gjort noe straffbart. Som utgangspunkt må det foreligge skjellig grunn til mistanke om en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder.
I tillegg må det normalt foreligge en særskilt fengslingsgrunn.
De vanligste er unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare og gjentakelsesfare.
Varetekt kan være aktuelt dersom det er konkrete holdepunkter for at siktede vil forsøke å flykte, holde seg skjult eller på annen måte unndra seg straffeforfølgningen eller gjennomføringen av en eventuell straff.
Det må foretas en konkret vurdering. At en person er siktet for et alvorlig lovbrudd er ikke i seg selv nødvendigvis tilstrekkelig.
En annen vanlig fengslingsgrunn er at det er nærliggende fare for at siktede vil ødelegge, fjerne eller påvirke bevis dersom vedkommende blir løslatt.
Bevisforspillelse kan for eksempel dreie seg om fare for påvirkning av vitner eller andre involverte, sletting av informasjon eller koordinering av forklaringer.
Denne fengslingsgrunnen er særlig aktuell tidlig i etterforskningen, før politiet har fått sikret sentrale bevis og gjennomført nødvendige avhør.
Varetektsfengsling kan også benyttes dersom det foreligger en kvalifisert fare for at den siktede vil begå nye straffbare handlinger dersom vedkommende løslates.
Tidligere straffbare forhold, sakens karakter og andre konkrete omstendigheter kan få betydning for vurderingen.
Straffeprosessloven inneholder også særlige regler om varetektsfengsling ved mistanke om enkelte svært alvorlige lovbrudd, jf. blant annet § 172.
Vilkårene er strenge. Dette er et unntak fra de ordinære fengslingsgrunnene og brukes i alvorlige straffesaker hvor lovens særskilte krav er oppfylt.
Nei.
Selv om det finnes en fengslingsgrunn, må varetektsfengslingen også være forholdsmessig.
Straffeprosessloven § 170 a fastslår at et tvangsmiddel bare kan brukes når det er tilstrekkelig grunn til det, og det kan ikke brukes dersom inngrepet etter sakens art og forholdene ellers vil være uforholdsmessig.
Retten må derfor vurdere om behovet for varetekt står i rimelig forhold til inngrepet overfor den siktede.
Forsvareren kan også argumentere for at mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige. Dette kan for eksempel være meldeplikt til politiet, innlevering av pass, fotlenke m.m.
Ja.
Retten til forsvarer står særlig sterkt når en person risikerer å bli sittende i varetekt.
Etter straffeprosessloven § 98 skal siktede så langt som mulig ha forsvarer i rettsmøte om varetektsfengsling. Dersom personen blir varetektsfengslet, skal vedkommende ha forsvarer så lenge fengslingen varer.
Før fengslingsspørsmålet behandles skal siktede også ha anledning til å rådføre seg med forsvareren.
Forsvareren betales i disse tilfellene som offentlig oppnevnt forsvarer etter reglene som gjelder for dette.
Forsvarerens viktigste oppgave er å prøve grunnlaget for politiets krav om fengsling.
Advokaten vil blant annet kunne undersøke om mistankegrunnlaget er sterkt nok og om den fengslingsgrunnen politiet påberoper seg faktisk foreligger.
Dersom politiet for eksempel hevder at det er fare for bevisforspillelse, kan forsvareren argumentere for at sentrale vitner allerede er avhørt eller at relevante digitale og fysiske bevis allerede er sikret.
Forsvareren kan også argumentere for at varetekt er uforholdsmessig eller at mindre inngripende tiltak kan være tilstrekkelige.
Når retten beslutter varetektsfengsling, skal den fastsette en tidsfrist for fengslingen.
Etter straffeprosessloven § 185 skal fristen være så kort som mulig. Den kan som hovedregel ikke overstige fire uker om gangen.
Hvis politiet ønsker å holde siktede fengslet etter at perioden utløper, må spørsmålet om fortsatt fengsling behandles på nytt. Påtalemyndigheten må da fortsatt sannsynliggjøre at vilkårene for varetekt er oppfylt.
I enkelte alvorlige eller kompliserte straffesaker kan en person derfor sitte varetektsfengslet over lengre tid, men behovet for fortsatt fengsling skal prøves av retten.
I enkelte saker kan påtalemyndigheten be om begrensninger i den fengsledes kontakt med omverdenen. Dette er særlig aktuelt dersom varetekten bygger på fare for at siktede skal påvirke etterforskningen eller bevis.
Slike restriksjoner kan blant annet begrense muligheten til å motta besøk eller kommunisere med andre.
Fullstendig isolasjon er et særlig inngripende tiltak og er underlagt strengere vilkår.
Forsvareren kan bestride både behovet for varetektsfengsling og eventuelle restriksjoner eller isolasjon.
Forsvareren kan også argumentere at det holder med brev- og besøkskontroll, fremfor forbud. Dette vil si at en person vil overse besøk og brev som kommer til den som sitter i varetekt.
Ja.
Dersom tingretten beslutter varetektsfengsling, kan avgjørelsen som utgangspunkt ankes til lagmannsretten.
Forsvareren kan vurdere om det er grunnlag for å angripe blant annet rettens vurdering av mistankegrunnlaget, fengslingsgrunnen, forholdsmessigheten eller restriksjonene som er besluttet.
En varetektssak kan utvikle seg raskt. Forsvareren må derfor kunne sette seg inn i saken på kort tid, snakke med klienten og undersøke grunnlaget for politiets begjæring.
Du skal kunne forvente at forsvareren utfordrer politiets argumentasjon der det finnes grunnlag for det, vurderer alternative løsninger og forklarer deg hva som skjer og hvilke rettigheter du har.
Dersom du blir sittende varetektsfengslet, fortsetter forsvareroppdraget. Advokaten kan følge utviklingen i etterforskningen, ha kontakt med deg og vurdere om grunnlaget for fortsatt fengsling eller restriksjoner fremdeles er til stede.
Ved varetektsfengsling er det derfor viktig å få kontakt med forsvarer så tidlig som mulig. Forsvarerens oppgave er å sørge for at frihetsberøvelsen ikke varer lenger eller blir mer inngripende enn det loven gir grunnlag for.
Våre forsvarsadvokater sikrer at du ikke står alene i møtet med politi, påtalemyndighet og domstoler, og at dine rettigheter ivaretas grundig gjennom hele prosessen.
Trenger du juridisk bistand, har vi erfaren og dedikerte forsvarsadvokater klar til å hjelpe deg. Gjennom våre samarbeidsavtaler med en rekke organisasjoner og forbund tilbyr vi svært gunstige betingelser dersom saken din ikke dekkes av det offentlige. Les mer om rettshjelpsdekning her.
Ta kontakt med advokat hos Legalis dersom du trenger forsvarer eller bistandsadvokat i straffesak.
