Arvestrid: Når ett av barna har fått ekstra store gaver

Alle som har sett barn dele en flaske brus vet at rettferdighetsjustisen blant søsken er en særdeles sterk drivkraft. En jevn strøm av krangler i norske domstoler viser at den ikke nødvendigvis blir mindre med årene. For når arven etter foreldrene skal gjøres opp, er det ikke uvanlig at det dukker opp spørsmål om ting som er skjedd tilbake i tid. En bror fikk kanskje støtte til et boligkjøp, en annen fikk kanskje overta en bil, eller penger til utdanning.

Det første man må huske på i slike sammenhenger, er at foreldrene ikke plikter å likebehandle barna sine. Ikke i arveoppgjøret, og slett ikke mens de lever. At ett av barna har fått en stor verdioverføring som de andre ikke har fått, betyr i utgangspunktet ikke at dette barnet skal ha noe fradrag i et senere arveoppgjør. Unntaket er hvis det er uttrykkelig avtalt av overføringen var ment å være forskudd på arv.

Om man ønsker å legge til rette for at barna skal slippe å havne i slike krangler etter at man selv er gått bort, gjør man med andre ord lurt ikke bare i å være tydelig på hva man gir og hvorfor, men også på hva de foreldrene seg imellom er blitt enige om. Det siste skapte problemer i en sak som Borgarting lagmannsrett behandlet nylig, da en enke forsøkte å skape rettferdighet mellom barna ved å rette opp gamle skjevheter.

Situasjonen var at ett av barna på et tidligere tidspunkt hadde overtatt familiebedriften. I et felles testamente hadde foreldrene skrevet ganske nøyaktig hvordan dette skulle avkortes ved et senere arvefall, men da enken mange år senere satt igjen alene, var det blitt klart at verdien av familiebedriften var større enn antatt den gangen. Hun ønsket derfor å gi resten av verdiene sine til de to andre barna, for å skape balanse. Det fikk hun ikke lov til av Borgarting lagmannsrett, ettersom testamentet hun og mannen hadde laget sammen var formulert slik at hun ikke kunne justere det.

En annen arvetvist som ble behandlet i domstolene i 2018, gjaldt en sak der en sønn under skiftet krevde å få erstattet utgifter og arbeid han skulle ha hatt på morens bolig mer enn 20 år tidligere. Atter en sak, fra januar 2018, gjaldt strid om en tomt som en av arvingene mente han hadde fått i gave mens foreldrene levde, men som de andre søsknene mente skulle deles på dem alle.

Felles for alle tvistene er gjerne at barn, søsken og foreldre ikke har vært tydelige nok på sine intensjoner, verken i forbindelse med overføringer eller testamenter. Mange synes nok det er ubehagelig å ta opp slik spørsmål mens foreldrene lever, slik at smellen kommer først når arvefallet er et faktum. Og da er det ofte for sent.

- Jeg tror de fleste voksne mennesker med barn kunne hatt nytte av å ta en prat med en arverettsadvokat, om ikke annet for å klarlagt hva som er situasjonen i akkurat deres tilfelle. Ofte er det ukomplisert, men i veldig mange tilfeller er det enten særkullsbarn, eller gaver som det skal kompenseres for. De fleste ønsker å behandle sine barn noenlunde likt, sier Marianne Rytter, fagsjef for familie- og arverett i Advokatfirmaet Legalis.

Hun oppfordrer dessuten til å snakke med barna om dette mens man kan, slik at eventuelle misforståelser og uklarheter kan komme opp i dagen og avklares.

- Et ganske lite arbeid i forkant kan spare fryktelig mye sorg, tid og penger i etterkant, sier advokat Rytter.