Fri rettshjelp – spørsmål og svar

Vanlige spørsmål

• Hva menes med fri rettshjelp?

  Fri rettshjelp innebærer at det offentlig dekker kostander til advokatbistand enten helt eller delvis. Vi skiller mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Førstnevnte gjelder veiledning og juridisk bistand utenfor domstolen, mens fri sakførsel er rettshjelp i saker som behandles i domstolene.

• I hvilke saker kan man få fri rettshjelp?

  Sakstyper der man kan få innvilget fri rettshjelp i er nærmede definert i Rettshjelpsloven. Det er blant annet mulig å få innvilgelse i barnevernssaker, barnefordelingssaker, voldsoffer, tvangsekteskap, asyl, ektefelleoppgjør, klagesaker til NAV, utkastelse fra bolig, personskade osv.

  Andre saker dekkes kun unntaksvis. Forutsetningen er at man søker om det på forhånd, og at saken i både ligner på sakstypen som nevnt ovenfor, og er av stor velferdsmessig betydning.

  Rettshjelpsloven er subsidiær, det betyr at andre muligheter for dekning må være utprøvd først, herunder eventuell forsikring som dekker utgifter til juridisk hjelp.

• Hva dekkes med fri rettshjelp?

  Fritt rettsråd utenfor prosess er som regel begrenset til 7 timer, og skal dekke nødvendige utgifter til rådgivning og bistand fra advokat knyttet til en konkret sak. Fri sakførsel betyr derimot at hele eller deler av salær til advokaten din i forbindelse med en rettslig prosess blir dekket av staten. Det er likevel slik at det er rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i saken som dekkes.

• Hvilke vilkår gjelder for innvilgelse av fri rettshjelp?

  I de fleste saker, herunder familie- og barnesaker, er fri rettshjelp kun aktuelt dersom man har inntekt og formue under fastsatte grenser. For enslige er grensen 320 000,- i årlig bruttoinntekt, mens for samboende/ ektefeller er grensen 490 000 kr i samlet inntekt. Dersom man har inntekt over dette, eller formue over 100 000,- vil man ikke fylle vilkårene.

  I enkelte saker kan det dispenseres, og fri sakførsel kan gis selv om inntektsgrensen er overskredet. For at det skal være hensiktsmessig å søke bør man ikke ligge så langt over grensene, og det må være klart dokumentert at utgiftene til juridisk bistand vil bli betydelige i lys av søkerens økonomiske situasjon. I tillegg kan konkrete omstendigheter ved den enkelte saken tale for innvilgelse av rettshjelp selv om man skulle ligge litt over grensene.

• Gis fri rettshjelp også uten hensyn til inntekt?

  I enkelte saker kan man ha krav på fri rettshjelp uten behovsprøving, dvs. uten hensyn til inntekt. Dette gjelder blant annet i barnevernssaker med akuttvedtak eller omsorgsovertakelse, utvisningssaker, tvangsekteskap og tvangssaker etter lov om psykisk helsevern.

• Må jeg betale egenandel med fri rettshjelp?

  Som hovedregel må man betale en egenandel ved fri rettshjelp, og i alle fall dersom du har en årsinntekt på mer enn 100 000 kr i året. Egenandelen ved fritt rettsråd er p.t. 1121,-. Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 % av utgiftene, men ikke mer enn 8 ganger grunndelen. Per dags dato utgjør dette 8968,-. Rettshjelpen er således ikke helt gratis.

• Hvem behandler søknaden for fri rettshjelp?

  Søknad om fri sakførsel behandles av domstolene, og søknad om fritt rettsråd behandles av Statsforvalteren der du bor. Du kan få en advokat til å hjelpe deg med å søke, eller søke selv. Advokaten har også plikt til å opplyse om ordningen forutsatt at sakstypen omfattes.

• Gjelder det noen begrensinger i rettshjelpen?

  Fri rettshjelp dekker ikke idømte sakskostnader. Dette betyr at dersom du skulle tape saken, kan du personlig bli erstatningspliktig for den andre partens sakskostnader selv om du skulle ha fri rettshjelp. Det offentlige dekker kun dine egne omkostninger.