Pengekrav fastsatt ved dom; når inntrer foreldelse?

2. Blir fordringen bindende fastslått ved rettsforlik, dom eller annen avgjørelse som nevnt i §§ 15 eller 16, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år fra den dag da rettsforlik er inngått, dom er avsagt eller annen avgjørelse er truffet, eller fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve å få oppfyllelse. […]

Inndrivelse av pengekrav kan være en tidkrevende og langdryg prosess. Det er derfor viktig å sørge for at de nødvendige foreldelsesfrister overholdes, og at rette prosedyrer ivaretas for at man ikke skal risikere å tape kravet som følge av formelle feil. Det kan bli en dyr lærepenge om man søker bistand hos advokat for sent i slike tilfeller.

Når det gjelder foreldelsesfristens utgangspunkt for pengekrav fastsatt ved dom kom dette, så vidt undertegnede kjenner til, sist på spissen i Høyesterett i forbindelse med det offentliges inndrivelse av et erstatningskrav i kjølvannet av landssvikanordningen (Rt-1957-886).

I en sak ført av undertegnedeadvokat Gustav Száva Petterson ved Borgarting lagmannsrett (21-127652ASK-BORG/04) anførte If Skadeforsikring at foreldelsesfristen begynte å løpe først da saken var rettskraftig avgjort, og hjemlet dette i foreldelsesloven § 21 nr. 2.Dette har nå Høyesterett gitt sitt syn på.

Det ble den 29. oktober 2020 avholdt utleggsforretning hvor saksøker var If Skadeforsikring og saksøkte var A. Avgjørelsen ble påklaget av A, og tingretten ga A medhold.

Kravet stammer fra en dom om pengekrav etter et forsikringsoppgjør sist avgjort av Agder lagmannsrett. Dommen ble avsagt den 30. april 2010 med oppfyllelsesfrist to uker etter, altså den 14. mai 2010. Lagmannsrettens dom ble anket til Høyesterett, men 9. august 2010 besluttet Høyesterett at anken ikke ble fremmet.

I dommen ble A og dennes tidligere ektefelle [«B»]idømt solidaransvar for kravet.

I 2013 ble det begjært utlegg mot begge skyldnere for kravet etter dommen, men denne ble nektet fremmet.I 2017 ble det begjært utlegg bare motB hvor saken ble fremmet med intet til utlegg.

Siden 2013 har If Skadeforsikring ikke begjært utlegg mot A før 20. juli 2020.

I sin vurdering av fristens utgangspunkt uttaler Høyesterett (HR-2021-2589-U):

«Ankeutvalget bemerker særskilt at utvalget er enig med lagmannsretten i at foreldelsesloven § 21 nr. 2 må forstås slik at foreldelsesfristen begynner å løpe når den dom som bindende fastslår fordringen, er avsagt eller når dommens oppfyllelsesfrist er utløpt. Fristen begynner med andre ord ikke å løpe på det senere tidspunktet da fordringen blir rettskraftig ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning om ikke å fremme anken til behandling.»

Tidspunkt for rettskraft er altså ikke bestemmende for foreldelsesfristens utgangspunkt, og for øvrig er et krav etter en dom tvangskraftig også før rettskraft inntrer. En rettslig avgjørelse er bindende for retten når den er avsagt, og fristens utgangspunkt er når retten har avsagt sin avgjørelse.

Siden foreldelsesfristen innen dens utløp ikke ble avbrutt overfor A ble kravet foreldet i mai 2020.Når If Skadeforsikring først sendte utleggsbegjæringen i juli 2020, blir konsekvensen at kravet varforeldet, og If Skadeforsikringsom fordringshaver har ikke lenger krav på oppfyllelse fra A.

En fordring som er bindende fastslått ved dom foreldes som kjent etter 10 år fra da dom eravsagt, noe som innebærer at foreldelsesfristen for kravet etter dommen fra Agder lagmannsrett utløp i mai 2020.

Utleggsbegjæringen i 2013 avbrøt rett nok fristen overfor A. Det løp likevel kun en tilleggsfrist på ett år fra da saken ble nektet fremmet; noen ny tiårsfrist ble ikke etablert.

Utleggsbegjæring i 2017, og den avholdte forretningen i den forbindelse, avbrøt kun fristen for B sin del da det bare var B som var saksøkt. Saken hadde ingen fristavbrytende virkning overfor A; fristavbrudd må naturligvis skje overfor den kravet retter seg mot. Når A og B var solidarisk ansvarlig for kravet inntrer foreldelse for hver av skyldnerne separat.

Til opplysning var den saksøkte part «A» [ankemotpart] representert av adv. Tore Tysbo ved tingrettens behandling, og av undertegnede ved lagmannsrettens og Høyesteretts behandling.