Fra 1. oktober 2023 er det flere viktige lovendringer i markedsføringsloven og angrerettloven. Disse får betydning for stort sett all markedsføring og salg av varer og tjenester til forbrukere. Høyere gebyrer for lovbrudd, rett til å kreve økonomisk kompensasjon ved ulovlig markedsføring og endrede regler for salgsmarkedsføring er noen stikkord. Her er de viktigste endringene oppsummert i fem hovedpunkter.
Dersom en forbruker påføres et økonomisk tap på grunn av brudd på markedsføringsloven, skal forbrukeren kunne kreve kompensasjon for dette. Dette prinsippet slås fast i ny § 48c i markedsføringsloven.
I motsetning til hva som er tilfelle i for eksempel USA, er det i norsk rett så å si ingen eksempler på at forbrukere krever erstatning for økonomiske tap de har lidt på grunn av villedende markedsføring. En slik situasjon kan blant annet oppstå dersom en håndverker eller en entreprenør gir forbruker villedende opplysninger om prisen for tjenestene som tilbys. Det samme gjelder dersom en produsent av varer hevder at produktene har egenskaper som det senere viser seg at de ikke har, eller i tilfeller der forbrukere blir avkrevd betaling for varer eller tjenester de ikke har bestilt.
At rettsstillingen gjennom den nye bestemmelsen i markedsføringsloven nå blir klarere, vil kunne medføre at forbrukere, enten hver for seg eller som gruppe, i større grad enn i dag vil forfølge krav i saker hvor markedsføringsloven er overtrådt.
Reglene for salgsmarkedsføring er noe klarere på enkelte punkter, mer uklare på andre. Det er fortsatt påbudt å oppgi førprisen som en vare ble solgt for før salget, når varer tilbys til redusert pris. Førprisen må være den laveste prisen som selger har benyttet i minimum 30 dager før markedsføringen startet, og ikke seks uker slik man har krevd tidligere. 30 dager er den samme perioden som er hovedregelen i EUs moderniseringsdirektiv, og betyr at vi i Norge har de samme kravene som i våre naboland.
Det gjøres i de nye reglene unntak fra 30-dagers regelen ved prisnedsettelse som øker gradvis i en sammenhengende markedsføringskampanje. Det er ikke lenger krav om å kunne dokumentere faktiske salg til før-pris, men dette vil bli vektlagt dersom det skulle oppstå spørsmål om før-prisen er reell. Nedsatte priser som kun har kommet medlemmer i lojalitetsprogram eller kundeklubber til gode, skal hensyntas ved vurdering av hvilken pris som utgjør varens før-pris. Dette er en endring sammenlignet med tidligere praksis fra Markedsrådet.
Det er forbudt å benytte brukeromtaler i markedsføring uten at den næringsdrivende har truffet «rimelige og forholdsmessige tiltak» for å sikre at brukeromtalene faktisk stammer fra forbrukere. Forbudet omfatter også det å bruke eller å få noen til å sende inn falske brukeromtaler, samt å gi en villedende fremstilling av reelle brukeromtaler.
Næringsdrivende skal også informere om hvorvidt og hvordan man sikrer seg at brukeromtaler faktisk kommer fra forbrukere som har brukt eller kjøpt produktet.
Disse kravene er nye i norsk rett, og stiller forholdsvis strenge krav til næringsdrivende som benytter brukeromtaler. Brudd på reglene vil kunne medføre overtredelsesgebyr.
Forbrukere kan reservere seg mot dørsalg ved å sette et klistremerke på døren som sier «nei takk til dørsalg» e.l. Det er også forbud mot dørsalg mellom kl. 21.00 og 09.00 på hverdager, samt hele dagen på lørdager, søndager og helligdager.
Reglene gjelder kun for næringsdrivende, og ikke for frivillige organisasjoner eller andre som ikke driver næringsvirksomhet.
Det følger av EUs moderniseringsdirektiv (EU 2019/2161) at tilsynsmyndigheter som Forbrukertilsynet skal kunne ilegge gebyrer på samme nivå som det Datatilsynet kan ved brudd på GDPR. Regjeringen vedtok derfor den 15. februar 2023 en forskrift som gir Forbrukertilsynet hjemmel til å reagere mot visse brudd på markedsføringsloven med gebyrer på inntil fire prosent av årlig omsetning for bedriften, eller inntil 25 millioner kroner. Det er det høyeste beløpet av disse to som er maksimum i hver sak. De nye gebyrgrensene gjelder også ved brudd på angrerettloven.
I tillegg til høyere gebyrer ved lovbrudd, skal Forbrukertilsynet også kunne ilegge overtredelsesgebyr ved flere typer brudd på markedsføringsloven og annen forbrukervernlovgivning enn tidligere, for eksempel ved bruk av urimelige kontraktsvilkår i avtaler mellom forbrukere og næringsdrivende.
Hos Advokatfirmaet Legalis har vi noen av landets fremste eksperter på markedsføringsrett og forbrukerrett. Ta kontakt dersom det er noe vi kan bistå med.
Fagsjef og senioradvokat Frode Elton Haug: https://legalis.no/advokat/frode
Partner Tonje Hovde Skjelbostad: https://legalis.no/advokat/tonje
Hos Legalis får du råd fra noen av landets fremste eksperter i markedsføringsrett. Våre advokater bistår også i alle typer spørsmål som gjelder opphavsrett til åndsverk, varemerker og design.
