Ny arvelov del 2: Ektefellearv og samboere

En annen form for pliktdelsarv er ektefellearv. Som ektefelle har man krav på å arve 1/4 av det avdøde etterlot seg i sitt dødsbo dersom avdøde hadde barn, og halvparten av det en barnløs avdød etterlot seg dersom avdødes foreldre, søsken eller søskens livsarvinger er i live. Dersom førstavdøde ektefelle verken har barn, eller etterlater seg foreldre, søsken og søskens livsarvinger i live, arver ektefellen alt.

Man kan i testament regulere at ektefelle ikke skal arve i tråd med loven, men en ektefelle har like fullt krav på en minstearv. Dersom avdød ektefelle hadde livsarvinger er minstearven 4 ganger grunnbeløpet (G), og dersom avdøde ikke hadde livsarvinger er minstearven 6 G. Det kan være verdt å merke seg at i den nye arveloven er det mer direkte uttalt at ektefelles arverett går foran barnas pliktdelsarv dersom avdøde etterlater seg lite verdier, selv om dette har vært den generelle forståelsen også etter den gamle loven.

Intensjonen med den nye arveloven var å endre en del på de obligatoriske arverettighetene, hvor man ønsket å flytte en del av det barna har krav på over til ektefelle, og for så vidt også samboer, for å sikre den lengstlevende bedre. Resultatet ble likevel ganske likt det som i er systemet i den gamle loven, da mye av nyvinningene kokte bort i den politiske behandlingen av utvalgets forslag.

En lovendring i 2009 ga også samboere en viss begrenset arverett, som videreføres uten vesentlige endringer i den nye loven.

I korte trekk arver en samboer som har eller venter barn med avdøde 4 G, altså likt med ektefellens minstearv. Også samboere uten barn, men som har vært samboere i mer enn fem år, kan gi hverandre en tilsvarende arverett igjennom testament, uavhengig av pliktdelskravet til avdødes særkullsbarn.

På generelt grunnlag anbefales det at samboere nøye vurderer sin situasjon med tanke på å sikre hverandre. Det er ikke til å stikke under en stol at mange lever i den villfarelsen at samboerskap og ekteskap er tilnærmet likestilt i dag. Det er det absolutt ikke, for mens ektefeller igjennom ekteskapet i realiteten inngår en rekke avtaler ferdig formulert i lovverket, så må samboere for det meste lage disse avtalene på egen hånd. Det er ofte først ved død, eller samlivsbrudd, at dette kommer som en ubehagelig overraskelse.