Svindlere i sommersol

Investeringsbedrageri hvor kriminelle prøver å lokke folk til å investere i bitcoin og andre kryptovalutaer skjer i stadig større grad. Medieomtale av folk som har tjent seg rike på bitcoin, kan være bakgrunnen for at slike svindelforsøk er økende. Manglende kjennskap til bitcoin, andre kryptovalutaer og hvordan disse markedene fungerer gjør at kriminelle lettere får forbrukere til å tro at de investerer i kryptovaluta, ofte via falske nettsider.

Bitcoinsvindel starter ofte med at du blir kontaktet på telefon, via e-post eller via en annonse på Internett og overtales til å investere i aksjer, bitcoins eller andre kryptovalutaer. Du blir bedt om å registrere deg på et nettsted som ser profesjonelt ut, med tilsynelatende troverdig dokumentasjon, hvor du også kan følge med på investeringen og se «gevinsten» vokse. Har du først registrert deg blir du ofte hyppig kontaktet, gjerne av en investeringsrådgiver som virker troverdig, og anbefaler ytterligere investeringer. Nettsiden vil raskt vise en god gevinst, og det kan være lett å fortsette å overføre mer penger. Når gevinsten skal tas ut oppstår problemet; du får ikke lenger kontakt med «rådgiverne», og pengene er forsvunnet.

Eldre forbrukere med vanlige navn som Olga, Anne og Gerd har blitt utsatt for såkalt «Ola-svindel» der de ble ringt opp av noen som utgav seg for å være fra forbrukerens bank, og skulle «hjelpe» med å rydde opp i en misforståelse. Ett eksempel er forbrukeren som fikk «hjelp» til å rydde opp i en misforståelse hvor hun angivelig skulle ha søkt om et forbrukslån. Den eneste haken var at de da måtte ha kortnummer og kode fra bankbrikken hennes.Fellesnevneren for «Olga-svindel» er ofte at svindlerne har en fortrolig tone med forbrukerne, slik at man lett kan bli lurt til å tro at det faktisk er banken som ringer.

Får man beskjed om å oppgi slik personlig informasjon eller innloggingsinformasjon i en telefonsamtale er det ikke banken.

Det beste rådet for å unngå å bli svindlet er altså å ikke oppgi kreditt- eller bankkortnummer, pinkoder, brukernavn eller passord i e-post eller i telefonsamtale.

Dessverre finnes det også en rekke andre typer svindelforsøk man bør være obs på. Her kommer en liten oversikt over vanlige former. Kreativiteten på dette feltet kjenner ingen grenser, så «om noe virker å være for godt til å være sant, så er det trolig det.»

Denne våren har svindlere utgitt seg for å være fra skatteetaten og sendt e-post eller SMS der det opplyses at forbrukeren har ubetalt eiendomsskatt. I en pressemelding understreker Skatteetaten at de ikke sender lenker i e-post eller SMS uoppfordret, og at de ikke etterspør bank- eller kredittkortopplysninger i disse kanalene. Om du skulle motta en slik henvendelse, slett!

Typisk ringer en person og sier han/hun er fra Microsoft og informerer om at PC’en din er utsatt for sikkerhetsrisiko eller virusangrep. Du får beskjed om å gå inn på bestemte nettsider, og de gir beskjed om at problemet fikses mot at du samtidig betaler for dette ved å dele opplysninger fra ditt betalingskort. Ikke gi fra deg slike opplysninger og legg på!

Her finnes en rekke kreative varianter, f.eks. fra svindlere som utgir seg for å sende e-poster fra Netflix. De sier at de «ikke klarte å fakturere for ditt medlemskap i inneværende måned og for å sikre at tjenesten ikke vil bli avbrutt, bør du oppdatere din informasjon i dag.»Slike e-poster er ofte godt skrevet og gir inntrykk av å komme fra en profesjonell aktør. Sjekk avsenderadressen som e-posten er sendt fra. Er det sendt fra en noreply konto, noreply@dlx.com eller annet – styr unna. Store selskaper bruker heller ikke Hotmail, Gmail, Yahoo eller andre nettbaserte e-postadresser. Krever e-posten hurtig handling fra deg, er det et annet tegn. Seriøse selskaper vil selv sperre tilgang til kontoen din, til du åpner den igjen. Det er med andre ord ingen grunn til å skynde seg.

Ved mistenkelige e-poster, ikke klikk deg videre på lenker, åpne vedlegg, besvare e-posten eller gi avsender noen form for opplysninger. Slett e-posten. Gi gjerne beskjed til selskapet avsenderen utgir seg for å være fra.

Det florerer av falske nettbutikker som tilsynelatende selger populære varer. Det kan være hengekøyer, håndsprit, kjente merkeklær som Nike, Adidas eller Rayban. Etter at du har bestilt og betalt på forskudd, dukker varen aldri opp – eller du får en kjip kopi.

Varsellamper bør lyse med nettadresser som «superbilligehengekøyer.net», «raybansalg.net» eller kjente varemerker eller produkter i kombinasjon med «salg» eller «billig». Er prisene svært sterkt rabattert sammenlignet med nettbutikker som selger samme eller tilsvarende produkter bør det også lyse en varsellampe. Gode tilbud finnes, men sjelden for gode. Et enkelt google-søk vil ofte vise om nettbutikken er rapportert som svindel eller useriøs.

Både nettsider og e-poster med falske logoer kan tilby den nyeste iPhone eller en flatskjerm til kr. 1,-. I realiteten kan du risikere å inngå et abonnement på kosttilskudd eller et ubrukelig virusprogram, som koster deg flere hundre kroner i måneden frem til du selv sier opp. Les (all) liten skrift nøye – hva er det du faktisk takker ja til?

Har du en onkel i Nigeria? Ikke det? Da har du med den største sannsynlighet heller ikke arvet penger fra en onkel i Nigeria. Norske forbrukere mottar jevnlig brev, e-poster eller SMS som forteller at det søkes etter ukjente arvinger til en stor formue i utlandet, og at du kan finne ut om du er en av disse om du bare betaler inn en liten sum på forskudd.

Ikke fall for fristelsen. Du blir ikke arving til en stor formue, og du ser aldri pengene dine igjen.

Det samme gjelder for lotterier. Milliongevinst i et stort utenlandsk lotteri du aldri har hørt om eller aldri har deltatt i – der vinner du ikke.